Tidsånden vs. Den Hellige Ånd; hvem styrer deg?

Mennesket skal være herre i sitt eget liv – men de siste årene ser det ut til at vi har fått materielle utfordrere til denne makten.

Vi lever i en stadig mer grenseløs verden med tekniske verktøy i mange ulike former. Teknologien har gjennom det siste tiåret tatt oss med storm og gitt oss materielle ting som vi nå ser på som uunnværlige for våre liv. Men utviklingen har naturligvis også en innvirkning på vår atferd, hvor manglende tilstedeværelse i sosiale sammenhenger ser ut til å være et voksende tema i mediedebatten. Mange ting kan altså oppta vår tid og tanker, men hva må man være oppmerksom på?

Jeg leste nylig en tekst av Brunstad Christian Church's grunnlegger, Johan Oscar Smith, som ga meg et nytt syn på den verden jeg lever i (utdrag fra stykket «Indre kamp»,, Skjulte Skatter, februar 1912):

«Indre liv og indre fiender å bekjempe, beseire og tilintetgjøre. Vårt indre livs fiender er de krefter, som vil adsprede sinnet ved å lede oppmerksomheten utad. Disse fiender er derfor begjærligheter av alle slags, som søker å splitte det konsentrerte sinn for å få det til å henge fast ved ting utad, ting som skal forgå. Og nettopp heri ligger fortapelsen, da det, som hjertet forlot seg på, går til grunne, mens det selv som evig vesen blir tilbake med tomheten, som burde vært fylt av Gud selv. Derfor er det nå meget om å gjøre for Gud å få sinnet bort fra alt utad, det som skal forgå, og vendt innad mot livets opphav, det som skal vedbli likesom sjelen vedblir, så glede og usigelig fryd kan fylle oss utover forgjengelighetens tidsperiode og inn i de ukjente evigheter. Må Herren dyktiggjøre oss dertil.»

Tidsånden versus Den Hellige Ånd

Denne makten, som vil få sinnet til å henge fast i de ytre ting, er tidsånden. Den vandrer man i når man lar seg styre av denne verden; det er den ånd som er virksom i vantroens barn (Efeserne 2,2). I sterk kontrast til denne er Den Hellige Ånd, som er Guds talerør til mennesket. Tidsånden arbeider altså direkte imot Den Hellige Ånd og har som formål å fylle oss med ting som skal forgå – i stedet for å bli fylt med Guds Ånd.

Hvordan ser vi det i tiden? Det er en tendens at mange unge har problemer med å konsentrere seg – de søker konstant underholdning, og ingen lærer menes å være dyktig nok til å holde på deres oppmerksomhet. Tidsånden handler blant annet om å fremheve seg selv. Men som kristen må jeg være klar over hvilken ånd jeg fyller meg med, og hva som er bakgrunnen for mine handlinger.

«Jeg har lov til alt – men ikke alt gagner. Jeg har lov til alt – men jeg skal ikke la noe få makt over meg!» (1. Korinterne 6,12).

Med tanke på evigheten er det nok ikke tiden på selvrealiseringsbølgen som gagner meg mest. Gud har alltid noe å si til meg gjennom Den Hellige Ånd. Han har oppskriften på et lykkelig liv, hvis jeg bare hører hans stemme og handler etter den. Men det krever at jeg er stille og hørsom, for den letteste utvei er alltid å slukke Guds tale ved konsekvent å gi etter for et akutt underholdningsbehov.

Et bevisst fokus på det indre liv

Det er så mye mer i denne verden enn hva det allmenne mennesket ser og hører. Det er en usynlig verden, som imidlertid tydelig sees av den troende (Hebreerne 11,1). Derfor har den troende vissheten om at denne verdens tidsånd vil erstatte gleden med en følelse av tomhet, mens Den Hellige Ånd vil hjelpe oss til å få de samme dydene som Jesus hadde. Det er dette Gud vil at jeg skal bruke mitt liv til. Har jeg fokus på det indre liv i stedet for det ytre, vil tanken om hvordan jeg tar meg ut i øyeblikket erstattes med hva jeg kan gjøre for å få verdi i den evigheten som venter meg, sammen med alle som har kjempet den samme kampen.

Har jeg fokus på det indre liv i stedet for det ytre, vil tanken om hvordan jeg tar meg ut i øyeblikket erstattes med hva jeg kan gjøre for å få verdi i evigheten.

Selv om vårt ytre menneske går til grunne, kan vårt indre menneske fornyes dag for dag, skriver Paulus (2. Korinterne 4,16-18). Når jeg lar meg selv bli ledet av Den Hellige Ånd gjennom dagen og gjør det Gud minner meg om, får jeg hver dag en større fylde av Kristi dyder i min ånd. Misunnelse og hovmod kan bli erstattet av godhet, barmhjertighet og tålmodighet, og disse dydene kan bli en naturlig del av meg. Dette er evige verdier som knyttes til min ånd og ikke til mitt midlertidige jordiske legeme.

Gullkorn som disse av Smith er skrevet for over hundre år siden, men er ikke mindre aktuelle av den grunn. Dette er ord jeg kan bruke i min hverdag – som kan flytte mitt livsperspektiv til å fokusere på min evighet fremfor mer eller mindre meningsløse gjøremål. Det betyr at jeg bevisst prioriterer å fylle meg med Guds ord, og det himmelske synet jeg får blir dermed bakgrunnen for alle mine hverdagslige gjøremål.

Når min ånd fornyes dag for dag, vil det si at jeg blir et nytt menneske hver dag! For et spennende liv å leve i en slik stadig utvikling!