Troens lydighet: Tro gjort virksom ved gjerninger

«… og som etter hellighets Ånd er godtgjort å være Guds veldige Sønn ved oppstandelsen fra de døde, Jesus Kristus, vår Herre. Ved ham har vi fått nåde og apostelembete for å virke troens lydighet blant alle hedningefolkene, for hans navns skyld.» Romerne 1, 4-5.

Lovisk tro eller Kristi tro?

Før troen kom hadde vi en tro – en lovisk tro, som var så sterk, at den maktet å holde oss i varetekt under loven til den tro kom, som skulle åpenbares. (Galaterne 3, 23.) Den loviske tro kan ikke kalles Kristi tro; men en menneskelig tro på Kristus. Derfor er den heller ikke den endelige tro, men kun en foreløpig, som sammen med samvittigheten og åndens overbevisning virker som en lovisk tuktemester til Kristus. Komne til ham og gjort til ett med ham vil Kristi tro bli virksom ved gjerninger, hvilke fremkommer som en frukt av troens lydighet, til hvis drift kraft utgår fra åndenes Fader.

Hvorfor troens lydighet er avgjørende

I Guds rike kommer alt an på lydighet. Fallet kom ved ulydighet; men oppreisningen skjer ved lydighet. Kristi tro er legemets – menighetens – lov, uten hvilken ingen helliggjørelse kan finne sted; for ved denne tro venter vi i ånden på det som rettferdigheten gir oss håp om. (Galaterne 5, 5.) Vi ser her, at det er rettferdigheten som gir håp; men man kan umulig være rettferdig uten ved troens lydighet. For den rettferdige: Ved tro skal han leve. (Romerne 1, 16-17.)

Under loven finnes ingen nåde, ettersom det utenfor legemet ikke finnes noe offer. «Dere er skilt fra Kristus, dere som vil bli rettferdiggjort ved loven, dere er falt ut av nåden.» Galaterne 5, 4. I legemet derimot gis det oss både nåde og sannhet. Og det kan Gud gi nettopp der, fordi legemet er ofret. Alt som hører til liv og gudsfrykt er gitt oss i Kristus Jesus. (2. Peter 1, 3-4.) Vi får der nåde ved ham, for at Guds langmodighet skal bli virksom, inntil vår delaktighet i Kristi offer inntrer og åpenbarer for oss Guds rikdom på langmodighet og nåde.

Ved troen forenes vi både med Kristi person og med nåden, og fra den tid av gjelder hverken omskjærelse eller forhud noe, men bare tro, virksom ved kjærlighet.

Lydighet – handle etter Kristi tro

Det er som oftest at man selv gjør seg forestillinger om hva man skal tro og ikke tro. Denne tro har ingenting med Kristi tro å bestille. Kristi tro blir oss åpenbar i vår menneskelige ånd og bevissthet og vil alltid peke i retning av større gudsfrykt, mer hengivelse, større omsorg og større ofre etter kjødet. Kristi tro har sine røtter i Gud selv og kan ikke fattes av vår forstand, skjønt den er i full harmoni med Guds forstand og hans hellighetsplaner med oss. Kun i tillit til at Gud vil vårt beste kan vi ved Guds nåde handle etter den tro som åpenbares oss – uten å se utgangen og resultatene, som kun Gud har forbeholdt seg selv til vår herlighets åpenbarelse med Kristus på hin dag, da vi alle skal fremstilles for Kristi domstol og få lønn etter hva der er skjedd ved legemet, enten godt eller ondt. (2. Korinter 5, 10; 1. Johannes 3, 2-3)

Kristi tro = Kristi gjerninger

Over alt herlig ligger der et dekke, og det er ikke behagelig for det ytre menneske blindt å følge troens vei; men ved praksis overraskes vi gang på gang ved å finne Guds herligheter forsvarlig gjemt under de dekker, som ikke har anseelse av mennesker. Ved øvelse i å grave etter Guds skjulte skatter under disse dekker, kommer man med tiden så langt bort fra det religiøst store og ansette, at man kun blir betraktet som noe skrøpelig, som visstnok har noen særmeninger for seg selv, men som aldri vil kunne nå opp til å glimre fra de meget ettertraktede religiøse høyder. Ved Guds nåde er det fremdeles vår akt å holde oss til det lave, til det som ingen anseelse har.

Etter Guds lover og vilje går veien nedover – oppover. Kristi tro er vår leder gjennom livet, og den som har Kristi tro må nødvendigvis også ha Kristi gjerninger, og har man Kristi gjerninger og tro, må man nødvendigvis også ha Kristi liv.

Vi kan umulig tro noe, uten der blir talt noe, ettersom troen kommer ved å høre. Vår talsmann, Den Hellige Ånd, er alltid virksom – inne og ute, under arbeide og i hvile, hva han overbeviser om og taler i sjelens indre og i samvittigheten har vi å tro og lyde. Dette kalles i bibelen: Troens lydighet, for hvis skyld Paulus var kalt til hedningenes apostel. Uten troens lydighet skjer ingen vekst – ingen fremgang og ingen frukter. Visstnok kan man være trofast vanegjenger på et eller annet lokale og tilsynelatende glede seg nå og da; men noen rettlinjet, målbevisst mann og kvinne blir man ikke, før man har lært å vandre i den dype hemmelighet: Troens lydighet.