Tvilens mørke – Troens lys
Tvil og tro: Totale motsetninger, med helt motsatte resultater. Hvordan overvinner vi tvilen og oppnår troens frukter?
Tvil og vantro: Der mørkets fyrste hersker
Ved den minste tvil på Guds fullkomne styrelse med oss, kommer vantroens mørke sivende inn over vårt liv. En kommer da inn på et farlig område hvor mørkets fyrste hersker, og han unner ikke sine undersåtter noe godt. Det varer ikke lenge før tvilens mørke blir fortvilelsens mørke, og en kommer inn i en ond og uhyggelig sirkel med sitt tankeliv.
Dersom en merker at motløshetens ånd vil trenge inn, må man ta det svært alvorlig, da dette er en ånd som Gud ikke har gitt oss. Ved denne ånd blir man helt udyktig i tjenesten for Gud, da den nye pakts tjeneste er herlighetens tjeneste.
Visdommen er først og fremst ren og er uten tvil. Den er ren for vantroens og tvilens mørke som bare er dårskap. Det fór en ond ånd inn i Saul, da han slapp tvilen inn i sitt hjerte på Guds fullkomne styrelse med seg selv og David. I dette Satans mørke foretok han seg den største dårskap, og hans storhet, verdighet og glede var for alltid borte.
Tvilen på Guds fullkomne styrelse med en selv og andre, har ført så mange inn i den grumme avind og har ført til mord og allslags elendighet. Den fører inn i misunnelse, bekymring og allslags stridigheter og uro. Det finnes ikke fred og hvile der tvilen råder.
Tro: Guds sollys
Den minste gnist av tro fører Guds sollys inn i hjertet. For lyset må mørket vike, og det fort. Troen på Guds fullkomne styrelse fører oss inn i en velsignet hvile, fred og glede. Det blir lett å overlate alt til ham som dømmer rettferdig og en blir spart for mange lidelser og mye ondt. Hadde Saul forstått å overlate alt til ham som dømmer rettferdig, så hadde han av hjertet kunnet glede seg med de glade. Han hadde beholdt sin kongeverdighet og et herlig og fruktbringende samfunn med David som høyt var satt, og var Israels liflige sanger. Saul kunne ha lovprist Herren og jublet sammen med David i profetisk begeistring og fått mye herlig ut av sitt liv. Mørkets fyrste, han som er kommet for å myrde, stjele og ødelegge, fikk lagt alt i ruiner.
Intet i mørket kan beseire lyset og lysets våpen. Hvor stort det er for evig å være utfridd fra mørkets uhyggelige makt og tankelivets onde sirkel. Nå kan tankene dvele ved alt som er godt, og sirkulere i lysets velsignede baner hvor alt blir lysere og lysere inntil høylys dag. Abraham trodde Gud, og fordi han trodde, kom velsignelsen over ham i en mangfoldighet som himmelens stjerner og havets sand. Uten tro er det umulig å behage Gud, men ved tro og lydighet behager vi ham i den grad at velsignelsen blir uten ende og overgår alt hva en kan tenke seg med sin naturlige forstand.
Jesus kommer snart for å vise seg herlig og underfull i alle dem som har trodd, og vært lydige mot hans evangelium. (2. Tessaloniker 1, 8-10.) Han skal dele hele sin uforgjengelige arv med dem.
«Gud – hans vei er fullkommen.» Salme 18, 31. La oss tro det!
«For vi vet at alle ting samvirker til gode for dem som elsker Gud ...» Romerne 8, 28. La oss tro det!
«Gud er trofast. Han skal ikke la dere bli fristet over evne ...» 1. Korinter 10, 13. Ja, la oss tro det og glede oss over det!
Artikkelen ble først publisert i BCCs menighetsblad «Skjulte Skatter» i desember 1977.
© Copyright Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag | ActiveChristianity
Hvis ikke annet er angitt, er siterte bibelvers hentet fra «Bibelen – Den Hellige Skrift i revidert utgave, 2007» (NB 88/07), utgitt av Norsk Bibel.