Vær våken – Vær beredt!

Et vekkerop fra Gud

Gud la ned i profetenes hjerte et rop til Israel om å våkne opp til å tjene den levende Gud istedenfor guder av tre og sten. Dette var et kjærlighetsrop fra Gud som ville ha sitt eiendomsfolk for seg selv. Men de ville ikke, og de trodde ikke. Gud ville ikke bare være en tilgivende Gud, men han ville ha samfunn med Israel ved at de fryktet og elsket ham og holdt hans lover. Slik vil han ha samfunn med oss også i dag.

De falske profeter har alltid dysset folk i søvn og sagt fred, fred og ingen fare. De har derved drevet folket vekk fra Gud slik at de har fått god samvittighet i sine onde gjerninger!

I dag lyder ropet mer enn noen gang før om å være våken og beredt. Fikentreet slår fort ut i frukt, og Jesus sier at når vi ser det knoppes, da må vi løfte våre hoder og vente på vår forløsning. Han sier i den forbindelse: «Men våk hver tid og stund, og be at dere må bli aktet verdige til å unnfly alt dette som skal komme, og til å bli stående for Menneskesønnen.» Se Lukas 21, 25–36.

Vær våken og vær beredt ved Kristi gjenkomst

Kjærligheten vekker, og alle andre røster er bedragerske. Alle Jesu lignelser og alle hans ord var vekkerop om å være våkne og rede. «To kvinner skal male sammen på kvernen, den ene blir tatt med, den andre blir latt tilbake. Våk derfor! For dere vet ikke hva dag deres Herre kommer. Men det skjønner dere, at dersom husbonden visste hva for en nattevakt tyven kom i, så ville han våke og ikke la ham bryte inn i huset sitt. Vær derfor beredt, dere også! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke tenker.» Matteus 24, 41–44.

Vårt legeme skal være et Herrens hus hvor den Hellige Ånd skal bo og ha makten. Vi må våke så ikke fremmede ånder trenger inn og får makt. Jesus sa i Johannes 12, 31: «Nå holdes dom over denne verden. Nå skal denne verdens fyrste kastes ut.» Ja, i nidkjærhetens Ånd skal han kastes ut for aldri mere å komme inn. Himlenes rike med dets Ånd er kommet inn.

Verden og tingene i verden med dets ånd er kommet ut. I denne opphøyede stilling kan vi våke og være beredt ved Kristi komme. Må vi ikke leve og kle oss, så vi blir kastet vekk fra Guds rike sammen med denne verdens fyrste.

Det er bare når Kristi Ånd bor i oss, at vi har håp om opprykkelse ved Kristi komme (Romerne 8, 11).

Tiden er kort

I dag dysser man folk i søvn som aldri før ved å forkynne at alle som tror på forsoningen, blir med som Jesu brud, når han kommer. De fem dårlige jomfruer trodde vel også på forsoningen. De gikk Brudgommen i møte med sine lamper, og de gikk ut for å kjøpe olje, men de var for sent ute. «Mens de var borte for å kjøpe, kom brudgommen. Og de som var rede, gikk inn med ham til bryllupsfesten. Og døren ble stengt. Til sist kom da også de andre jomfruene, og de sa: Herre, herre, lukk opp for oss! Men han svarte og sa: Sannelig sier jeg dere: Jeg kjenner dere ikke! Våk derfor! For dere kjenner ikke dagen eller timen.» Matteus 25, 10–13.

I de syv menigheter i Åpenbaringen trodde de vel også, men deres gjerninger var ikke fullkomne og gode. Jesus leser kjærlighetens temperatur i våre hjerter ved våre gjerninger, og i Efesus så han på gjerningene at den første kjærlighet manglet.

I Åpenbaringen 10, 5–7 leser vi om den syvende engel som sto på havet og på jorden, og som løftet sin høyre hånd opp mot himmelen og svor at det ikke var mere tid. Da var Guds hemmelighet fullbyrdet, slik som han forkynte for sine tjenere profetene. Tiden heretter er kort, og tiden er vårt liv.

Profetier om Israel går i oppfyllelse

For de fem dårlige jomfruer var tiden omme slik at de ikke kunne bli med av bruden. I løpet av noen få år er store begivenheter blitt fullbyrdet av det som profetene skuet frem til i vår tid. Det viktigste er at Israel er kommet ned til landet sitt for å bli der og at hedningefoten har måttet vike fra Jerusalem. Når vi ser dette, da er sommeren nær, sier Jesus. I Esekiel 28, 23–26 ser vi hvorledes Herren skal gå i rette med folkene rundt om, mens Israel bor trygt i sine hus.

Gud fører både det jordiske og åndelige Israel gjennom trengsler og lidelser til herlighet. I Jesaja 41 leser vi om hvordan Gud trøster Israel i deres kamp og sier gang på gang at de har intet å frykte, for han selv skal hjelpe dem. Alle som strider mot dem skal bli til intet. I Jesaja 54, 17 leser vi at intet våpen som blir smidd mot dem skal ha fremgang. Det har vi også opplevd.

Vi har sett mere enn nok av profetienes oppfyllelse til å holde oss våkne og beredt. «La oss glede oss og fryde oss og gi ham æren! For Lammets bryllup er kommet, og hans brud har gjort seg rede. 8Det er henne gitt å kle seg i rent og skinnende fint lin. For det fine linet er de helliges rettferdige gjerninger.» Åpenbaringen 19, 7–8.

Må vårt liv være slik at vi til enhver tid er beredt, og at det er naturlig for oss å glede og fryde oss til å møte vår himmelske brudgom. Han henter dem som forventer ham. Vi venter ikke på krig og antikrist, men på bryllupsfesten i himmelen og på evig sommer!