Vanlige ting som faktisk var skadelig for mitt liv med Gud

Hvordan enkle, dagligdagse ting slet på mitt liv med Gud

«Jeg har lov til alt, men ikke alt gagner. Jeg har lov til alt, men ikke alt oppbygger.»  1. Korinter 10,23.

Selv om noe er lovlig, må vi ikke la noe binde oss. For meg har det vært en rekke ulike interesser, som musikk og videospill, som har tatt mye av min tid og også mye av mine tanker. Det var en periode hvor alle mine tanker dreide seg om dette, og jeg hadde ingen tanker til overs for Gud.

Jeg måtte selv finne ut hva jeg hadde frihet til å gjøre og hvordan jeg skulle bruke tiden min.

Bundet av vanlige ting

Det var ikke så lett å se hvor mye jeg faktisk var bundet.

Når jeg ser tilbake så ser jeg at ting som er ganske trivielle eller vanlige, som å sjekke Facebook eller Instagram, hadde en viss makt over meg. Jeg følte meg tvunget til å sjekke Facebook. Det er ikke nødvendigvis noe galt med Facebook i seg selv, men for meg hadde det blitt en vane, og før jeg la meg eller så snart jeg våknet så måtte jeg sjekke det. Jeg måtte bare. Det var som en tvang.

Ta dataspill som et annet eksempel. Mange mennesker er frie til å slappe av og spille dataspill nå og da, men personlig vet jeg at jeg ikke kan gjøre det når jeg vil. Jeg må være veldig bevisst på faren for at alle mine tanker blir oppslukt av det og stjålet bort fra Gud. Det er ikke det at jeg må tenke på Gud hele tiden, men faren var at jeg ikke en gang lenger følte at jeg trengte Gud, på en måte.

Videospill og sosiale medier er ikke nødvendigvis dårlige i seg selv. Men de flyttet mine prioriteringer bort fra å leve et kristent liv, vekk fra Gud. Min verden og mine interesser dreide seg om min egen vilje og mine hobbyer og jeg trengte ikke noe annet. Jeg så på ting som å lese Guds ord eller å gjøre noe godt for andre som hindringer i stedet for den hjelpen de ville ha gitt meg. Mine tanker var så opptatte av mine egne interesser at jeg ikke så hvor elendig og langt borte fra Gud jeg var; jeg ble selvfornøyd, uten ønske om å vokse i åndelige dyder.

Når alle mine tanker bare var fokusert på mine egne interesser og hobbyer hadde jeg ikke seier over synden og det føltes som seier var utrolig vanskelig. Men når jeg tenker over det så var det ikke rart at jeg ikke fikk seier.

Jeg var lenge i fornektelse. Jeg måtte ydmyke meg selv og Gud måtte virkelig vise meg min egen svakhet for å få meg til å innse at mine prioriteringer var helt baklengs. Jeg måtte lære at jeg ikke var fri til å sjekke Facebook, og jeg var ikke fri til å spille dataspill på dette tidspunktet i livet mitt. Disse tingene hadde makt over meg.

Jeg fikk lys over dette, og begynte å jobbe aktivt for å gi mine tanker til Gud. For å fylle meg selv med hans ord.

Hva skal jeg bruke tiden min til?

Som kristne har vi kamper hver dag. Vi fristes i prøvelsene som vi møter, og det må en kamp til for å få seier over synden som bor i oss. Jeg tenker på min tid mellom prøvelser som en tid til forberedelser. Jeg kan sette meg ned og lese Guds ord – det er en forberedelse til kamp. Jeg trengte å bruke den tiden til å lese Guds ord og å fylle meg selv med en god ånd, slik at jeg var klar til å kjempe. (Salme 119,9)

Det er viktig for hver enkelt og selv finne ut av hva han står fritt til å bruke sin tid til og hva han skal gjøre. Det var viktig for meg å finne ut. Selvfølgelig kan jeg ikke alltid lese i bibelen min, men jeg er alltid bevisst på at uansett hva jeg gjør, gjør jeg det i en god ånd.

Det er ikke naturlig for noen å lese i Guds ord hele iden. Jeg tror ikke engang at det er sunt. Vi lever våre liv og vi er sammen med andre mennesker, og vi har ting å gjøre. Men når jeg ikke leser i Guds ord har jeg fortsatt Guds interesser på hjertet. Jeg er bevisst på at jeg skal leve et disippelliv.

Forskjellen i mitt liv

Jeg har faktisk ikke styrken eller motivasjonen i meg selv til å leve helt for Gud. Det kan ofte være tøft eller vanskelig, og jeg føler ikke at, «Ja! Nå skal jeg velsigne de andre», eller: «Nå skal jeg lese et vers, og det skal være fantastisk!» Det er nesten alltid en kamp; jeg må ofre noe. Det er nesten alltid noe annet jeg heller vil gjøre.

Men det er stor forskjell på de dagene jeg nå tilbringer med å leve for Gud sammenlignet med de dagene jeg brukte på meg selv tidligere. Hele forskjellen ligger i hvordan jeg bruker tiden min. Jeg forsto det ikke før, men nå ser jeg at det er der nøkkelen ligger. Jeg kan umulig forvente å leve et seirende og fruktbart liv uten Guds Ånd, og når jeg vet at Guds Ånd er i hans ord, så ser jeg at jeg er helt avhengig av å fylle meg selv med Guds ord hver dag, uansett hvor mye jeg har å gjøre.

Før var det nesten som om dagen egentlig ikke var komplett med mindre jeg på en eller annen måt hadde oppnådd det ene eller det andre i et spill eller med musikk. Da syntes jeg at dagen bare var bortkastet.

Men nå er de dagene forbi. Nå er ikke dagen komplett hvis jeg ikke har fått noe himmelsk i mitt liv. Hvis jeg ikke har fylt meg med noe godt og rent fra Gud. Dette har ført meg til å bli svært lykkelig, med et enormt håp for fremtiden og hva Gud kan skape i meg!