Veien fra passiv til aktiv tro

Jeg har alltid oppfattet det som logisk at det står en mektig Gud bak alt – selv om jeg ikke hadde en kristen oppvekst.

Biologen Edwin Conklin sa en gang: «Det er like stor sannsynlighet for at livet har oppstått ved et tilfelle, som at det skal kunne skapes et stort leksikon ved en eksplosjon i et trykkeri».

Dette var et av de argumentene jeg brukte helt fra jeg var ung for å overbevise folk om at Gud ikke var eventyr.

Livets gang

Da jeg som barn lærte om Jesus på skolen, hadde jeg ingen tvil om at han var Guds Sønn. Hans måte å leve på og det han lærte menneskene, syntes jeg var helt suverent. Myk og barmhjertig, men ikke redd for å synge ut når det trengtes. Men det føltes uoppnåelig å leve som han. Så jeg trodde altså på Gud og hans Sønn, men jeg levde ikke noe kristenliv. Og følte ikke noe for det, heller. Livet var stort sett ganske greit og medgjørlig.

Etterhvert som livet gikk sin gang, ble jeg imidlertid mer og mer lei. Det så ut som at de fleste mennesker var bare opptatt av en vellykket fasade. Fine jobber, god lønn, konserter, reiser, biler, hytter, hus etc. Alle hadde glupe barn og barnebarna var små genier. Samtaler handlet stort sett om slike ting. Det var sjelden rom for de mer alvorlige temaer i livet.

I verden forøvrig var det krig, nød og elendighet. Ufattelig mange mennesker har det slik, mens andre, et fåtall, velter seg i rikdom. Politikk både lokalt, nasjonal og internasjonal framstod stort sett som brutte løfter, konflikter og noen ganger tragikomisk.

Derfor var jeg allerede i 40-årsalderen blitt en kritisk og ganske desillusjonert person. Ferdig med det meste i verden. Som 50-åring ble jeg enkemann. Å ha fulgt alvorlig sykdomsutvikling fram til død på nært hold i mange år gjorde inntrykk.

Trangen til noe mer

Hva var de virkelige verdier i livet? Var jeg klar for å møte døden? Jeg trengte noen å snakke med om disse temaene.

Stedet jeg søkte til, var hjemmet til min gamle svigermor. Hun hadde alltid for meg vært et forbilde i sitt stillferdige kristenliv. Hennes avdøde mann hadde også vært en skikkelig god og brennende troens mann.

Helt fra jeg ble kjent med dem som ung, og gjennom alle år var jeg nysgjerrig og fascinert av deres liv. De var alltid blide og imøtekommende – aldri noen klage eller misnøye. I svigermors stue var det alltid fred, alltid ro, alltid harmoni. Så jeg var ofte hos henne og fikk gode, verdifulle samtaler. Jeg ble dratt inn i et ønske om å komme inn i det samme livet.

Fra ungdommen av husket jeg at Jesus hadde sagt: «Jeg er veien og sannheten og livet». (Johannes 14,6) Altså at vi skulle etterfølge ham. Og det måtte innebære at vi måtte leve som han – bl.a. uten synd.

Derfor skjønte jeg ikke helt når noen sa eller skrev at Jesus hadde lidt døden på korset for vår skyld og sonet for våre synder. Det var jo sant, men måten det ble vektlagt på, hørtes det ut som det ikke var noe særlig mer enn det. Det var få styringssignaler på hvordan man skulle utvikles i sitt personlige trosliv.

Altså: Jeg lette etter et liv. Jeg var heldig å kjenne kristne, bl.a. mine svigerforeldre, som så ut til å ha et skikkelig gjennomført og solid kristenliv. Et liv hvor det er mulig å følge Jesus og bli som ham.

Det livet ville jeg få tak i.

Til slutt måtte jeg bare omvende meg for å få sjelefred. Litt motvillig – for jeg hadde håpet å slippe det jeg antok ville bli et alvorstungt og grått liv. Men nå var imidlertid beslutningen tatt, så da måtte jeg bare kaste meg ut i det.

Evangeliet

Store norske leksikon innleder sin definisjon av evangeliet slik: «Ordet evangelium er den latinske formen av det greske evangelion, som betyr godt budskap. Det kan i antikk litteratur brukes om et seiersbudskap eller om kunngjøringen av en ny konges fødsel eller tiltredelse».

Seiersbudskapet, som Jesus kom med, var at nå kan menneskene, ved Den Hellige Ånd, beseire synden som Satan infiserte menneskeheten med ved syndefallet. Det er virkelig det glade budskap som englene på marken forkynte ved Kristi fødsel.

Som norsk låneord brukes evangeliet først og fremst om budskapet om Jesus, men Jesus levde jo med seier over synd og Satan – så man kan vel si at det er to sider av samme sak.

Hva har evangeliet gitt meg?

Evangeliet har gitt meg – og gir meg, egentlig alt. Livet kan sammenlignes med et puslespill. Uten Gud mangler de fleste brikker. Guds brikker gjør at alt faller på plass.

Her er noe av det som har påvirket meg mest:

• Jeg trodde kristenliv var grått og kjedelig. Det var veldig feil: Jeg har aldri vært med på så mye morsomt og meningsfylt som nå.
• Alt det forferdelige som skjer i verden – all lidelse og nød, skal en gang ta slutt. En mektig trøst.
• Uten kjærligheten er alt forgjeves. Ikke den menneskeskapte kjærlighetsforståelsen som det synges, skrives og snakkes om, men Guds sanne kjærlighet. Hans kjærlighet er stabil og upåvirket av politiske og tidsriktige tilpasninger. Å jage etter den kjærligheten er virkelig meningsfylt.
• Ekteskap bygget på Guds ord, er bygget på fjell. Samme mål og mening – alltid ha det godt sammen – og alltid kunne drøfte Guds ord.
• Jeg kan forandres. Ved lydighet mot Guds ord blir mine reaksjoner stadig mer i henhold til hans vilje. Det finnes ingen større personlig vekst.
• Den kanskje største sosiale hobbyen blant oss mennesker, er å baktale og dømme. Å lære seg å la det være, er en befrielse fra en av Satans mest ødeleggende våpen.
• Å lære at følelser og fornuft er både upålitelige og feilaktige parametere, var spesielt. Å erfare at det var sant – og at Guds ord var det eneste pålitelige, var flott.
• Når man dør, dør ikke ånden – det er bare en overgang til noe langt bedre. En slik visshet gjør liv og død utrolig mye enklere.
• Sykdom, savn, tap, adskillelser osv., kan føles ubegripelig, unødvendig og urettferdig. Det å kunne tenke på at alt som skjer i ens liv – både godt og vondt, er til det beste for en selv, er kanskje det viktigste kunnskapen evangeliet har gitt meg. Tror man virkelig på det, vil man jo ha bare gode dager.

Livet jeg nå lever er så bra som jeg aldri hadde kunnet forestille meg.

Og – utrolig nok: Det blir bedre og bedre dag for dag!