Vekkelse i oss og med oss!

Levende tro

En levende tro og vekkelse hører sammen. Når syndere får en levende tro på Guds ord om syndenes forlatelse, da blir det vekkelse. Når de som har fått syndenes forlatelse får en levende tro på å motta Den Hellige Ånds kraft til seier over synden, da fortsetter vekkelsen i Ånd og ild. Etterhvert som Ånden gjør Ordet levende for våre hjerter, og vi griper om det med en levende tro, ja da utdypes vekkelsen i kraft og innhold.

All levende tro slår ut i liv og virksomhet. Tro uten gjerning er død. «Stadig minnes vi deres virksomhet i troen, arbeidet deres i kjærligheten og deres utholdenhet i håpet», skriver Paulus i 1. Tessaloniker 1,3. De var blitt etterfølgere av Paulus og de andre apostler og forbilder for alle de troende i Makedonia og Akaia. Hele deres livsferd virket til dypere vekkelse for de andre troende.

Er vi i sannhet blitt grepet av tålmodighet, slik at vi selv har fått en levende tro på å være tålmodig under alle livets forhold, ja, da har vi misjonsmark for vekkelse alle vegne. Slik blir det med det å ikke søke sitt eget, ikke bli bitter, ikke knurre og klage, ikke bli oppblåst, ikke fornærmet, ikke storaktig og forfengelig, ikke æresyk og pengekjær osv. Ja, i sannhet trenges det vekkelse. Vi må alle være i vekkelsens Ånd og vekke hverandre opp for Kristi dyder, så de kan velle fram fra våre liv som strømmer av levende vann i stadig større fylde inntil Kristus kommer.

Full overgivelse

Vårt kall og utvelgelse er til et liv i overstrømmende fylde av oppriktig broderkjærlighet og kjærlighet til alle og lovprisning og takksigelse under alle livets forhold. «Prøv meg på denne måten, sier Herren, hærskarenes Gud, om jeg ikke vil åpne himmelens luker for dere og øse ut velsignelser over dere i rikelig mål!» Malaki 3,10. Betingelsen var å bringe hele tienden inn i forrådshuset. I den nye pakt er det alt, men så er fylden desto større.

Vekkelsen må derfor alltid gå ut på full overgivelse og hengivelse til Kristus og hans dyder. Der og bare der er det forordnet velsignelse, liv og herlighet. La oss vekke barna våre opp for dette, så de blir reddet unna Guds vredes dom og isteden kommer inn under de åpne himmelske sluser av velsignelser.

Kamp mot denne verdens fyrste

Vi lever i en slik forvendt verden at det er vanære i dag å leve gudfryktig med Guds velsignelse over seg, men snart skal det bli en ære og det i all evighet. La oss krype mest mulig inn under dette vanærens dekke, for der har Kristus, profetene og alle de hellige vært. Mange vil spare barna sine mest mulig for denne Kristi vanære og lar dem tilpasse seg tidsånden mest mulig, men da drar de også barna sine vekk fra velsignelsen og driver dem ut i Guds vrede og forbannelse. Gud har betrodd oss barna for at vi skal vekke dem for de evige verdier og vokte dem for alt ondt.

 «Nå holdes dom over denne verden. Nå skal denne verdens fyrste kastes ut.»  Johannes 12,31. Jesus og apostlene kastet denne verdens fyrste ut, og nå er det vår oppgave. La oss kaste ham ut og vekk hvor vi får øye på hans vesen. «For denne verdens fyrste kommer, og han har ikke noe i meg», sa Jesus. Johannes 14,30. Må heller ikke noe av ham finnes i oss. Vi må være helhjertede om det skal lykkes. Vi kan heller ikke overvinne Satan med Satan i hjertet, men med et rent hjerte og Kristus som herre der inne, skal det lykkes fullt ut.

Mange er det som år etter år ber om vekkelse og håper på at den skal komme på en eller annen måte, men er vi så sant et lem på Kristi legeme, så har vi vekkelsen i oss og med oss på alle våre veier, og vi vil kjenne oss i pakt med alle de hellige som har vært i vekkelsens ånd og ild og vunnet seier.

Dette er en redigert versjon av en artikkel som først ble publisert i BCCs menighetsblad «Skjulte Skatter» i mai 1959.
© Copyright Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag