Velg da livet!

Valgene våre får konsekvenser

Livet vårt består av tider der vi må ta valg: hva vi skal ha på oss, hva vi skal spise, hva vi skal si, hva vi skal tenke, hva vi skal tro, hvordan vi skal reagere ... Så mange beslutninger hver eneste dag. Og faktisk har hver eneste beslutning en innvirkning på noe annet i livet mitt. Noen av dem er viktigere enn andre. Er jeg klar over at noen av beslutningene mine faktisk vil føre til åndelig liv eller død?

«Jeg tar i dag himmelen og jorden til vitne mot dere: Livet og døden har jeg lagt fram for deg, velsignelsen og forbannelsen. Velg da livet, så du kan få leve, du og din ætt! Elsk Herren din Gud. Hør på hans røst og hold fast ved ham! For dette er ditt liv.» 5. Mosebok 30, 19–20.

Det kan kanskje virke litt overdrevet at noe jeg tenker i dag vil føre til død eller liv, men det står i Jakob 1, 15: «Når så lysten har unnfanget, føder den synd. Men når synden er fullmoden, føder den død.» Det skjer altså ikke umiddelbart, men det setter i gang en prosess som til slutt fører til døden. Derfor er det viktig at jeg er så våken at jeg kan fange opp de tankene som til slutt vil ødelegge hele mitt vesen så fullstendig.

Valg i hverdagen

Men hvordan fungerer det i virkeligheten? Si at noen behandler meg på en urettferdig måte, noe jeg ikke fortjener, kanskje ydmyker meg offentlig. Det gjør veldig vondt, og jeg kan ikke forstå det. Hvordan takler jeg det? Ser jeg at Gud har lagt liv og død foran meg? Og at det er opp til meg å velge hvilken vei jeg vil gå? Hvis jeg tross alt velger å elske Herren min Gud, adlyde hans røst og holde fast ved ham, da vil jeg virkelig oppleve at Gud gir meg liv og livskraft i min ånd – fred og liv i overflod! (Johannes 10, 10.)

Men i 5. Mosebok 30, 17–18 advarer Gud oss også mot konsekvensene av å gjøre et annet valg: «Men dersom ditt hjerte vender seg bort, og du ikke vil være lydig, men lar deg forføre og tilber andre guder og dyrker dem, da forkynner jeg dere i dag at dere skal gå helt til grunne. Dere skal ikke leve lenge i det landet som du nå drar til over Jordan for å komme inn i det og ta det i eie.»

Disse «andre guder» kan være så mangt, men i den situasjonen som beskrives her, kan det være mitt eget rykte, min stolthet og mine egne følelser som jeg setter høyest. Å bli fornærmet og bitter ved å gi etter for følelsene som oppstår når stoltheten min blir såret, er synd og strider mot Guds vilje for livet mitt. Hvis jeg velger det i stedet for å adlyde Gud, tjener jeg en annen gud, en avgud. For å si det enkelt: Hvis jeg lar sårheten og smerten overta tankene mine og hjertet mitt, hvis jeg ikke bare kan eller vil gi slipp på alt dette, er det begynnelsen på en langsom, smertefull død. Smertefull ikke bare for meg selv, men også for dem rundt meg som må være vitne til det. Døden vi snakker om her, er en åndelig død for det som hører Gud til, slik at det ikke lenger er spennende eller viktig for meg. Tvert imot blir jeg mer levende for denne verdens ting, som nå driver meg, engasjerer meg, og opptar tankene mine og energien min. Jeg kan til og med fortsatt være en hyggelig person utad, men noe i min ånd er dødt, og de som tilhører Gud, vil merke dette.

Er det verdt det? Er det verdt det å la den vonde følelsen – eller, for å si det rett ut, det å være fornærmet og sint – forårsake så mye elendighet i livet mitt? Er det verdt det å klamre seg til alle de negative tankene om de andre? «Hvordan våger de? Hvorfor gjorde de ...?» Eller kan jeg gi alt dette og hele livet mitt i Herren Guds hender, elske ham og stole så fullstendig på ham at jeg klamrer meg til ham i disse vonde stundene, for han er mitt liv og vil gi meg liv! Når jeg ikke forstår, kan jeg da bringe det til ham og overlate all smerten og hele byrden til ham? Legge det for ham og velge å gå den andre veien som fører til liv? Vil han ikke da utøse sin velsignelse over meg så rikelig at jeg kommer til å lure på hvorfor det var så vanskelig i utgangspunktet?

Velg livet!

Han har lovet at det han ber oss om, ikke er for vanskelig for oss eller for langt borte fra oss, uansett hvor vanskelig eller umulig det kan virke: «For dette bud som jeg gir deg i dag, er ikke for høyt for deg, og det er ikke langt borte. Det er ikke oppe i himmelen, så du må si: Hvem vil fare opp til himmelen for oss og hente det ned og la oss høre det, så vi kan gjøre etter det? Det er heller ikke på den andre siden av havet, så du må si: Hvem vil fare over havet for oss og hente det til oss og la oss høre det, så vi kan gjøre etter det? Men ordet er deg ganske nær, i din munn og i ditt hjerte, så du kan gjøre etter det.» 5. Mosebok 30, 11–14.

Det er bare et spørsmål om å gjøre det, i full overgivelse til ham! Å velge det! Jeg velger livet! Jeg velger fremtid og håp! Jeg velger å velsigne dem som forbanner meg, gjøre godt mot dem som hater meg, og jeg velger å be for dem som taler ille om meg.

Jeg velger å gjøre dette slik at jeg kan få liv, og liv i overflod, fordi jeg skal ikke dø, men leve og fortelle om Herrens gjerninger! (Salme 118, 17).