Maria: Velsignet er hun blant kvinner

De fleste av oss har hørt historien om Jesus utallige ganger. Vi har hørt om hvordan engelen Gabriel fortalte Maria at hun ville føde Guds Sønn inn i verden. Vi fokuserer på hvordan jomfru Maria ble valgt ut fra alle kvinnene i verden for å være Jesu mor – Gud valgte henne til å føde hans egen Sønn! Alt dette høres utrolig ut.

Virkelighetene for 2 000 år siden

Men ta et skritt tilbake. Dette var mer enn 2 000 år siden. Hvordan ville en uventet graviditet ha virket, før historien om Kristus ble kjent gjennom historien? Maria var en god jente og forlovet med en gudfryktig og rettferdig mann. Folk ville sannsynligvis trekke forhastede slutninger og anta det verste.

Jeg kan forestille meg tankene som svirret gjennom hodet hennes mens engelen Gabriel stod foran henne. Hvordan ville det ta seg ut når Maria ble gravid, lenge før hun var gift? Josef ville sikkert bli såret og anta at hun hadde vært utro, og det kunne føre til avvisning, å bli skydd av sine kjære, og sannsynligvis til og med å bli steinet til døde. Hvem ville tross alt tro at det var Gud som hadde gjort dette miraklet i henne, uten at noen kunne vitne at det var sant? Hun må ha visst at hun kunne møte stor forakt og skam hvis hun skulle ta imot oppgaven som Gud hadde bedt henne å ta på seg.

Og likevel svarte hun enkelt og tillitsfullt, «Se, jeg er Herrens tjenerinne. Det skje meg etter ditt ord!» Lukas 1,38. Uten å nøle, med full tillit til hva Gud hadde planlagt for hennes liv, tok hun imot både velsignelsen og prøvelsene som sikkert ville komme for å gjøre det som engelen hadde sagt.

Hvordan jeg kan følge Marias eksempel

Når Gud minner meg om å gjøre noe – å være lydig mot det jeg leser i hans ord, eller når han peker på noe som burde ha vært gjort annerledes – aksepterer jeg det villig og med verdighet? Har jeg tillit til at han vet og planlegger alle ting; at hans tanker er høyere enn mine tanker? Selv når det ikke gir mening – når det logiske ikke er å gjøre det som Gud sier til meg – hva er min reaksjon da?

Det kan være lettere å gjøre Guds vilje når jeg vet at det er en velsignelse som følger den. Men hva når folk ser på meg som litt rar? Når familien min er uenig med meg når jeg gjør det som står skrevet? Eller kanskje jeg blir mobbet for å være religiøs, avvist for å ha vært «diskriminerende» mot andres handlinger og atferd, foraktet for ikke å akseptere synspunkter og meninger som er populære i dagens samfunn. Hva da? Tenker jeg på velsignelsen, når jeg vet at jeg blir misforstått, eller foraktet og avvist av verden? Hvor er tilliten min da?

Marias kjærlighet til sin Gud og hennes ønske om å være lydig mot hans ord veide opp mot prisen av hån og skam. Hun visste at hun kunne bli foraktet på jorden i sin tid, og likevel aksepterte hun Guds plan for henne. Hun er virkelig velsignet blant kvinner. (Lukas 1,42)

Når jeg vet at det er en pris å betale – når Gud ber meg om å ofre min ære, mitt ego, mitt gode navn og rykte, og utallige andre ting som han viser meg, til min egen frelse, da er det viktig at jeg følger Marias eksempel og fremstiller meg som en Guds tjener, villig til å gjøre som han ber om, uansett hva de jordiske konsekvensene måtte være.

Tenk bare på de strålende resultatene som kom fra Marias enkle lydighet! Gud kunne la sin enbårne Sønn bli født inn i verden slik at vi kunne få del i evig liv! Lydighet er noe verdifullt for Gud som kan ha vidtgående og fantastiske resultater som vi ikke engang kan drømme om. Gud belønner dem som tjener ham rikelig.