Vet du hvor skadelig ordene dine kan være?

Det er så lett å kommentere noe på Instagram uten å mene for mye med det. Det tar bare noen sekunder å sende en tekstmelding. Det er fort gjort å si en spydig bemerkning, le av noen. Det er veldig lett å skade hverandre med ord.

Jeg leste nettopp et hjerteskjærende innlegg av en 17 år gammel jente. Hun fortalte om hvordan hun var blitt tråkket på, spyttet på og sendt hårreisende meldinger til av sine jevnaldrende da hun gikk på ungdomsskolen.

Historien hennes er dessverre bare én av mange – men denne gjorde ekstra inntrykk på meg. I innlegget hennes ber hun inntrengende om at vi er forsiktige med hva vi sier og skriver til hverandre. Ord kan drepe. Husk dette når du er på skole, sier hun.

Selv om eksemplene hun forteller om er horrible og avskyelige, er det bildene av tekstmeldingene hun har mottatt som treffer meg ekstra hardt i magen. Hun er stygg, skriver de, hun fortjener å dø. Hun blir sterkt beskyldt for å ha gjort de groveste forbrytelser, totalt uten grunnlag. Ryktene sprer seg fort på de sosiale mediene.

Ord som skader

Det er ikke nødvendigvis de fysiske slagene som gjør mest skade. Ord kan redusere en persons selvfølelse til null på et øyeblikk. En tekstmelding som forteller deg at ingen bryr seg om deg, eller at ingen liker deg på grunn av hvordan du ser ut, er vanskelige å takle. De kan bli sittende i årevis. Kanskje de egentlig var ment som en spøk, kanskje avsenderen var sammen med noen venner da han skrev det og ble litt revet med. Kanskje mange andre mener det samme, og det føltes bare rett at noen fortalte han eller henne sannheten. Dette er hule unnskyldninger.

Det er ikke bare snakk om ord som ligner på drapstrusler, som denne stakkars jenta fikk. Det er ikke bare snakk om mobbing. Det gjelder kalde, dømmende ord som både du og jeg lett kan slippe fra oss uten å tenke oss om. Ord som kan såre, skade, gjøre en person usikker, lei seg eller føle seg ekskludert. Det er heller aldri riktig. Uansett hensikt bør vi aldri si eller sende en melding som kan bli oppfattet slik. Dette er en stor fare med sosiale medier – man blir såpass distansert fra personen man skriver til at terskelen for hva man sier er lavere enn noen gang. Og det går faretruende fort; et par tastetrykk og «send».

Går det an å viske ut ord?

Ord forsvinner ikke. De fortsetter å eksistere så snart du har sagt dem eller sendt den meldingen. De eksisterer i mottakerens tanker og sinn, men også i Guds minne. Dette gjelder på godt og ondt, for Gud dømmer rettferdig (Matteus 12,37). La oss ikke si eller skrive noe vi ikke ville gjort igjen, men tenke en ekstra gang før vi ler av noen eller kommer med sarkastiske kommentarer.

Men hvis det hender at vi har sagt ord vi angrer på, er det beste vi kan gjøre å ordne opp i det. Be om unnskyldning. Det kan være vanskelig og krever mot å be om tilgivelse. Vi trenger alle tilgivelse, mest av alt av Gud selv. (Efeserne 4,32) Når vi ber om det fra at sant og ærlig hjerte, så er Gud så god at han tilgir oss for all slags synd, også tankeløse ord. Men vi må også ordne opp med dem vi har såret. Så kan vi be Gud om å få et nytt sinn og be om å starte på nytt slik at det samme ikke skjer igjen. Meningen er at vi skal bli så forvandlet at slike ord ikke skal komme fra oss mer.

Velg å velsigne i stedet

Hva er det motsatte av å såre? Velsigne. Hva er det motsatte av å kritisere? Oppmuntre. Det står at fruktene av å leve et liv for Gud er godhet, rettferdighet og sannhet. (Efeserne 5,9) Dette bør reflekteres i ordene våre. Tenk å være et forbilde i disse tingene, i stedet for en som river ned med negative ord. Vi er kalt til å bygge opp, være gode mot hverandre. Velsigne. Dette kan vi også bruke meldinger og sosiale medier til. Slike ord vil vi ikke angre på, hverken her eller i evigheten!

«La ingen forakte deg for din ungdoms skyld, men vær et forbilde for de troende i tale, i ferd, i kjærlighet, i tro, i renhet!» 1. Timoteus 4,12.

Vi må passe på at ordene våre ikke gir noen mørke, men lyser opp i stedet for. Her gjelder det å være bevisst og årvåken.

«Herre, sett vakt for min munn! Vokt mine leppers dør!» Salme 141,3.