Vi lever bare én gang!

«For om få år skal jeg vandre den veien som ikke fører tilbake.» Job 16,22.

«Vi går igjennom verden bare denne ene gang,» som det står i en sang. Vi bør se alvoret ved å leve. Gud har gitt oss livet, og vi skal gjøre regnskap for hver nådedag. Vi kan ikke vende tilbake til den tid som allerede er forbi. Nå gjelder det å gå videre for å få mest mulig ut av den tid vi har igjen. Vi legger tilbake stykke etter stykke på den vei vi aldri kan vende tilbake til.

Godt er det å holde ettertanke og ta lærdom av det som kan bli bedre. Peter skriver om å få en rikelig inngang i vår Herre og frelser Jesu Kristi evige rike. (2. Peter 1,11) Det får vi ved å hengi oss i alle Kristi dyder. Vi bør ikke glemme renselsen av våre gamle synder. (2. Peter 1,5-9) Glemmer vi det, så glemmer vi også å vandre i ydmykhet og frykt.

Mange er det vel som gjerne ville ha skrudd tiden noe tilbake for å få rettet på noe som skulle vært gjort eller sagt annerledes. Men det går ikke. Så langt det er mulig, må en be Gud og mennesker om tilgivelse og fortsette i et liv som stadig kan bli rikere.

Om vi er på taket når Jesus kommer, så skal vi ta imot ham der og ikke løpe ned i huset for å ordne opp i ting som er usagt eller ugjort.

Paulus hadde et stort og herlig mål for sine øyne, og mot det løp han alt hva han maktet. Han ville også at efeserne skulle få dette herlige mål for sine øyne, så iveren kunne bli mere fullkommen. I dette løp måtte de ha visdoms og åpenbaringens Ånd og hjertets opplyste øyne. Da ville alt bli mye større og rikere på herlighet. (Efeserne 1,17-20)

Nå gjelder det å se frem og opp til den herlighet som er beredt for oss. Vi kan ikke komme tilbake, og hvor lenge vi skal fortsette i vårt livsløp her på jorden, vet ingen av oss. Må livet vårt alltid være i orden, så vi kan si som gamle Simeon: «Herre, nå kan du la din tjener fare herfra i fred, etter ditt ord, for mine øyne har sett din frelse …» Lukas 2,29-30.