Jeg står i gjeld

Vi skylder å elske hverandre!

«Jeg står i gjeld både til grekere og barbarer, både til vise og uvise.» Romerne 1, 14. Drivkraften for Paulus til å bruke livet til å forkynne evangeliet var erkjennelsen av at han sto i en kjærlighetsgjeld til alle sine medmennesker – uansett hvem de var og hvilken bakgrunn de hadde.

«I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder. Mine kjære, har Gud elsket oss slik, da skylder også vi å elske hverandre.» 1. Johannes 4, 10-11.

Gud elsket oss mens vi ennå var syndere

Gud elsket oss først. Han elsket oss mens vi enda var syndere. «For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. For knapt nok vil noen gå i døden for en rettferdig – skjønt for en som er god, kunne kanskje noen ta på seg å dø. Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.» Romerne 5, 6-8.

«Alle har syndet, og mangler Guds herlighet.» Romerne 3, 23. Derfor har ingen mennesker gjort seg fortjent til at noen skulle gå i døden for dem. Tvert imot er de alle skyldige til døden.

Slik var det ikke med Kristus – Menneskesønnen – da han var i kjød og blod som oss på denne jord. Han var fullkomment uskyldig fordi han var lydig mot sin Fader i ett og alt, og kunne overgi til sin Fader en ren og usmittet ånd – ren fra all urett og synd. (Jesaja 53, 9.)

Det vi ikke skylder

«Vi for alle vill som får, vi vente oss hver til sin vei. Men Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme ham.» Jesaja 53, 6. «... Men Gud gjorde dere levende sammen med Kristus, idet han tilga oss alle våre overtredelser. Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset.» Kolosserne 2, 13-14.

Ved sin død utslettet Jesus vår syndeskyld. Men ikke bare det. Vi står ikke lenger i gjeld til kjødet – vår syndige natur. «Derfor, brødre, skylder vi ikke kjødet noe, så vi skulle leve etter kjødet.» Romerne 8, 12. Ved troen på Jesu død for oss blir vi løst både fra syndens skyld og fra dens makt. Vi skylder ikke lenger vårt kjøds lyster tilfredstillelse. Herlige frihet!

Hvordan vi kom i gjeld

Jesus ble dømt til døden for gudsbespottelse. (Johannes 10, 33.) Dette til tross for at intet menneske på denne jord noen gang har æret og åpenbart Gud slik som ham. Mot ham, det eneste fullkomment rettferdige menneske i menneskehetens historie, ble den største urett gjort. For dette kunne han ha anklaget menneskeheten. I stedet gikk han frivillig i døden for vår skyld, og bar frem sitt legeme som et skyldoffer. (Jesaja 53, 10.)

«Har Gud elsket oss slik», leste vi. På hvilken måte elsket han oss? Med en ufortjent kjærlighet. Mens vi enda vente oss hver til sin vei.

«... da skylder også vi å elske hverandre», sier Johannes. «På dette har vi lært kjærligheten å kjenne at han satte livet til for oss. Også vi skylder å sette livet til for brødrene.» 1. Johannes 3, 16.

Ved sin Sønns død satte altså Gud hele menneskeheten i skyld og gjeld. Derved har han gjort alle anklager og alle krav som menneskene kan ha mot hverandre – ugyldige! På hvilken måte? I økonomisk sammenheng kan du neppe fremme et krav eller en anklage mot en instans eller en bank som du har gjeld til. De vil antagelig bare si: Kom først og betal din gjeld! Slik også i relasjoner mellom mennesker. Ser du det slik at du står i en kjærlighetsgjeld til din bror, da kan du ikke på noen måte gi rom for krav eller anklage mot ham.

Ved sin død avvæpnet Jesus anklageren og stilte ham åpenlyst til skue, da han på korset viste seg som seierherre over ham. (Kolosserne 2, 15.) Våre brødres anklager er kastet ned, og all anklage og alle krav mot våre brødre er nå gjort ugyldige. (Åpenbaringen 12, 10.)

En kjærlighets- og takknemlighetsgjeld

«Bli ingen noe skyldig, annet enn det å elske hverandre! For den som elsker sin neste, har oppfylt loven», sier Paulus i Romerne 13, 8. Her kommer det igjen – vi skylder å elske hverandre.

Å komme til tro på Kristus er altså det samme som å komme til bevissthet om sin kjærlighets- og takknemlighetsgjeld. I motsetning til jordisk gjeld, som kan føre til tyngsel og fattigdom, er det slik at jo mer jeg betaler på min kjærlighetsgjeld – desto mer velsignelse og rikdom mottar jeg i min ånd.