Vi trenger ikke å bli forfulgt av våre lyster!

«De som hører Kristus Jesus til, har korsfestet kjødet med dets lidenskaper og lyster. Dersom vi lever i Ånden, da la oss òg vandre i Ånden! La oss ikke ha lyst til tom ære, så vi egger hverandre eller misunner hverandre.» Galaterne 5,24-26. «Slik skal også dere regne dere som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus. La derfor ikke synden herske i deres dødelige legeme, så dere lyder dets lyster.» Romerne 6,11-12.

Lystene er ønsker eller «behov» med en sterk trang til å bli tilfredsstilt. Jakob skriver at all ufred og strid kommer fra den krig som lystene fører i vårt legeme. Lystene er et veldig bedrag, og den kortvarige nytelse er kun en innbilt herlighetsport som leder inn til en enda større tomhet.

Sterke krefter imot oss – men vi er ikke maktesløse!

I legemet bor det mange slags lyster, og de aller fleste mennesker er slaver av sitt eget legeme. Slik er det ikke med de som hører Jesus Kristus til. I tro på den kraft som er tilgjengelig ved evangeliet, har de latt seg korsfeste med Kristus. De akter seg døde for synden med alle de lyster og begjæringer som vil kreve sin næring og tilfredsstillelse. Det gjør at deres ånd kommer i forbindelse med Gud og kan høre hans røst. Dette er det normale kristenliv! Likevel er det som om Paulus må slå det noe fast overfor romerne når han skriver: «Dersom Kristus bor i dere, da er nok legemet dødt på grunn av synd, men ånden er liv på grunn av rettferdighet.» Romerne 8,10. Når Kristi Ånd bor i oss og vi lyder den, er det meningen at legemet skal være dødt for alle de lyster som bor i det. Det er eneste vei til å komme til liv og utvikling i vår ånd.

Når vi tenker på noen av disse lyster, f.eks. æresyke, avind, utukt, bekymring, pengekjærhet, søke sitt eget, lyst til å blande seg i andres saker osv., ja, da kjenner vi at dette er sterke krefter i et menneske. Ja, så sterke er de at selv gudfryktige mennesker i den gamle pakt var maktesløse ved det begjær som bor i kjødet. Det oppsto et veldig behov for en frelser og forløser! «For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud, da han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet, for at lovens krav om rettferdighet skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden.» Romerne 8,3-4. Lovens rettferdighet krevde en død over lyster og begjæringer. (Romerne 7,7)

Nå er det vår tur! Nå har vi muligheten til å komme inn til hans hvile – en hvile der vi ikke lenger blir plaget av lyster og begjæringer i kjødet. Den samme nidkjærhet og besluttsomhet må være i våre hjerter når vi møter de fiender som forfølger oss.

Er vi fylt med den samme harmen imot synden?

«Du vet det, Herre! Kom meg i hu og se til meg og la meg få hevn over dem som forfølger meg! Rykk meg ikke bort mens du er langmodig mot dem! Tenk på at jeg blir hånet for din skyld! Jeg fant dine ord, og jeg åt dem. Og dine ord var til fryd for meg og til glede for mitt hjerte. For jeg er kalt ved ditt navn, Herre, hærskarenes Gud! Jeg har ikke sittet i de lystiges lag og jublet. Grepet av din hånd har jeg sittet ensom, for du fylte meg med harme.» Jeremias 15,15-17. Vi har vel alle kjent disse fiender i kjødet som vil forfølge oss. Uten et hat til synden vil synden forfølge oss hele livet.

Mon det ikke også i dag er stort behov for å sitte noe ensom og la Guds Ånd arbeide og fylle en med harme. Det er stor frihet og mange muligheter til å både se, høre og oppleve mange ting. Spørsmålet enhver bør stille seg er: – Hvordan påvirker dette min ånd? Smaker det seierskraft av min ånd? Vitner den om helhjertethet, iver og gudsfrykt? – Det lønner seg å holde seg borte fra slike lystige lag der en i egen opplevelseshunger jubler for en menneskelig trivsel, uten å kunne bedømme om Kristi Ånd er til stede eller ikke. Et slikt liv fører kun til tomhet og selvbedrag. Ens ånd vil vitne om metthet, overfladiskhet, slapphet og dovenskap.

Salig hver den som tar et kraftig oppgjør med sine lyster og utkjemper de slag som er nødvendig for å komme til hvile. Salig hver den som lar seg fylle av krafts Ånd og oppreises til å herske midt i blant sine fiender, som kjemper seg igjennom og ikke vender om på kampens dag! Ja salig hver den som lar offeret ligge på alteret til det er fortært og ikke i ettertid begynner å ta av det man i Guds nidkjærhet tidligere i livet har lyst i bann!

Denne artikkelen ble først publisert i BCCs menighetsblad «Skjulte Skatter» i mai 2005, med tittelen «Hvile fra lystene!»
© Copyright Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag