Hvorfor bitterhet bare fører til problemer

Tilgivelse: Josefs eksempel

«Da Josefs brødre så at deres far var død, sa de: Bare nå ikke Josef legger oss for hat og gjengjelder oss alt det onde vi har gjort mot ham! Så sendte de bud til Josef og sa: Før han døde gav din far oss dette pålegg: Så skal dere si til Josef: Kjære, tilgi dine brødre deres misgjerning og deres synd, da de handlet så ille mot deg! Nå ber vi, tilgi oss vår misgjerning, vi som også tjener din fars Gud. Og Josef gråt da de talte slik til ham.» 1. Mosebok 50,15-17.

Brødrene var redde for at Josef hadde tilgitt dem bare fordi faren hadde gitt ham pålegg om dette. Erfaringsmessig skaper ofte en slik urett som Josef hadde opplevd fra sine brødre en bitter rot. Josef hadde nå makt til å straffe dem, og brødrene fryktet straffen. For å øve bot på skaden kom de til ham, falt ned for ham og sa: «Se, vi er dine tjenere». 1. Mosebok 50,18. Men brødrene hadde ikke grunn til å frykte. Josef hadde bevart hjertets renhet i det hele, og kunne derfor se Guds hånd i det som skjedde. Han hadde av hjertet tilgitt dem, og her kommer de berømte ordene: «Dere tenkte ondt mot meg, men Gud tenkte det til det gode, for å gjøre dette som vi ser i dag. Og berge livet for mange mennesker». 1. Mosebok 50,20.

Dette er en av de mest gripende beretninger vi kan lese i Bibelen. Josef forsto at tilgivelse og forsoning var en helt avgjørende betingelse for at Jacobs etterkommere skulle kunne holde sammen og bevares som ett folk i framtiden. Det er underlig å tenke på at dette tolv-stammefolket har sitt utspring fra forsoningen mellom tolv brødre.

Overvinn det onde med det gode

Slik også med Nelson Mandela i Sør-Afrika. Han satt i fengsel på Robben Island i 27 år. En slik opplevelse ville normalt ha skapt en bitter rot. Men i forbindelse med sin løslatelse fra fengselet forteller han: «Da jeg gikk ut av døra mot porten som ledet til min frihet, visste jeg at dersom jeg ikke lot bitterheten og hatet ligge igjen, ville jeg for alltid være i fengsel». Han forsto at det fremtidige samfunn i landet ikke kunne bygges på en bitter rot, men kunne bare bygges på tilgivelse og forsoning.

«La deg ikke overvinne av det onde, men overvinn det onde med det gode», skriver Paulus i Romerne 12,21. Dersom man blir bitter i livets forhold, er man blitt overvunnet av det onde. Som sådan er man ute av stand til å overvinne det onde.

«Jag etter fred med alle, og etter helliggjørelse. Foruten helliggjørelse skal ingen se Herren. Se til at ikke noen forspiller Guds nåde. La ingen bitter rot få vokse opp og volde skade, så mange blir smittet av den.» Hebreerne 12,14-15. Den bitre roten får bare feste i et urent hjerte. Den har stor smitte-effekt, og volder bare skade. Et rent hjerte holder bitterheten ute.

Korset forener

«Det var Gud som i Kristus forlikte verden med seg selv, så han ikke tilregner dem deres overtredelser og la ned i oss ordet om forlikelsen.» 2. Korinter 5,19. Ved Jesu soningsdød er verden blitt forlikt med Gud. Denne fred, som følge av forlikelsen, kan hver sjel som kommer til tro på Kristus erfare. Men skal denne fred og forlikelse bevares, må den tilbøyeligheten i vårt kjød som tar vare på, og husker på det onde andre gjør mot en, bringes på korset, for det er bare der fiendskapet kan bli drept. (Efeserne 2,14-16.)

Fiendskap og bitterhet skaper skiller mellom menneskene, mens korset forener. Baktaler eller anklager du din neste, er det fiendskapet i ditt kjød som har fått din tunge som redskap. «Vi levde i ondskap og misunnelse. Vi var forhatt og hatet hverandre.» Titus 3,3. Fiendskap avler fiendskap. Tenk å komme ut av denne onde sirkel for tid og evighet! Derfor skal vi som kristne «ikke spotte noen, ikke være stridslystne, men vise all ydmykhet mot alle mennesker». Titus 3,2. «Likesom Kristus har tilgitt dere, skal også dere tilgi hverandre.» Kolosserne 3,13.

Vi ser at tilgivelse og forsoning er helt nødvendig og grunnleggende i det kristne budskapet og som en betingelse for å bli en samfunnsbygger.