Bare av nåde!

Uttrykket: «Bare av nåde» blir ofte brukt blant de troende, likeså: «Alt av nåde». Hva man mener med disse uttrykk, kan være vidt forskjellig.

Den alminnelige mening er at vi er syndere og blir syndere, og når vi tror på Jesu død for oss, får vi all himmelens herlighet av bare nåde, når vi dør.

At Jesus gjør et verk i og med oss, så vi blir verdige til å gå med ham i hvite klær, det tror de ikke på. (Åpenbaringen 3,4) Og hvis det var så, da mener de at det ikke ble av nåde.

Guds nåde er ikke forgjeves

Denne tro og innstilling er helt igjennom falsk. Ingen kommer til et seirende liv uten ved nåden, for det er nåden som opptukter oss til å leve sedelig og gudfryktig og rettferdig i den verden som nå er. (Titus 2,11-12) Altså, den som kommer til et slikt liv, kommer til det bare ved nåden, ikke ved egen kraft. Han kan i sannhet si: «Bare av nåde». For de andre blir nåden forgjeves.

Da Abraham og Sara fikk Isak, kunne de si: «Bare av nåde». Hadde de fått ham før, da det enda var et naturlig håp, hadde ikke Gud fått æren. Men Gud gir ingen annen sin ære.

Slik blir det også for dem som skal få et seirende liv. De må først brytes ned, så de blir udugelige i sine egne øyne, at de ikke har kraften i seg selv å leve dette livet. De fleste forstår ikke denne nedbrytningsperioden, og de mister motet og gir opp. Abraham ble ikke svak i troen når han så på sin egen og Saras avmakt. (Romerne 4,19) Han visste det var Gud som skulle ha æren, og da måtte det gå den vei.

Når man taper motet i den nedbrytningsperioden, tror man ikke på Gud alene, men på en kombinasjon av Gud og sin egen makt. Da lar Gud det ikke lykkes, for da blir det ikke bare av nåde. Er det blitt bare nåde, blir det også bare seier. For hvor synden er stor, er nåden enda større. (Romerne 5,20) «For synden skal ikke få herske over dere, for dere er ikke under loven, men under nåden.» Romerne 6,14.

Du kan lese mer om dette her: «Det umulige blir mulig»

Kristi kraft kan bo i oss

Når man synder, da er man sterk i seg selv. Man krever og forlanger. Da er man ikke under nåden, men under loven. Da må Gud først bryte en ned så en blir skrøpelig, og da kan Kristi kraft bo i en. «For når jeg er skrøpelig, da er jeg sterk!» 2. Korinter 12,9-10. Da kan nåden få makt over oss. Nåden og synden kan ikke ha makt over oss på en gang, for nåden er mye sterkere enn synden.

Paulus var blitt så nedbrutt at Kristi kraft kunne bo i ham, og Kristus kunne få all æren. Paulus visste at når han hadde arbeidet mer enn de alle, da var det «bare nåde». (1. Korinter 15,10) Da Paulus hadde stridd den gode strid, fullendt løpet, bevart troen, og ventet på rettferdighetens krans som Herren, den rettferdige dommer, skulle gi ham, da visste han at «alt var av nåde». (2. Timoteus 4,7-8) Kristus ble alltid æret ved hans legeme, enten det ble ved liv eller død. (Filipperne 1,20)

Det er den sanne nåde som gjør oss verdige til å gå med Jesus i hvite klær. Måtte mange i disse dager bli renset og fridd ut fra den falske nåde, som bedrar dem for dette herlige seiersliv. (Judas 3-4)

Dette er en redigert versjon av en artikkel som først ble publisert i BCCs menighetsblad «Skjulte Skatter» i august 1961.
© Copyright Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag