Den største gaven som noen gang har blitt gitt

«For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømmet er på hans skulder, og han skal få navnet Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste.» Jesaja 9, 6.

Jeg så et skilt på vei til jobben i dag: «Den første julen var ganske enkel, og det er OK hvis din også er det», sto det. Det fikk meg til å tenke på den første julen i Betlehem da Jesus ble født. Det var veldig enkelt – det var dyr og hyrder som ønsket denne babyen velkommen til verden. Jeg er sikker på at de ante at det var noe veldig spesielt med den kvelden. Men jeg tror ikke de forsto at fødselen til dette lille barnet var den største gaven som noen gang hadde blitt gitt.

Jesaja forutsa Jesu fødsel, og mange mennesker ventet på at han skulle komme. De forventet at når han kom, ville han etablere et mektig rike, frigjøre dem fra sine undertrykkere og innføre en velstandstid. Så da han ble født i en fattig stall, overså de ham.

Mye av Jesu liv var sannsynligvis slik – å jobbe sammen med Josef på tømrerverkstedet, å hjelpe moren sin, å vokse opp med familien. Likevel lærte Jesus i oppveksten å tjene de andre i alt. Han søkte aldri storhet eller ære. Og han gjorde alltid Guds vilje, aldri sin egen. Hans liv var så i strid med alt som vi som mennesker tenker på som «stort». Han var nedbøyd og ydmyk av hjerte, og det var nettopp ved å ydmyke seg selv og tjene at han ble vår frelser og alle de andre tingene som Jesaja hadde lovet – Under, Rådgiver, Fredsfyrste … (Matteus 11, 29; Filipperne 2, 7- 8.)

Les mer her: Hva er et navn? Hva Jesu fantastiske navn forteller oss om ham

Gjennom hele hans liv forsto ingen virkelig den utrolige gaven som Jesus var. Selv hans beste venner kjempet om hvem som skulle sitte ved siden av ham når han fikk sitt rike. (Matteus 20, 20-23.) Det var først etter at han ble korsfestet, og de fikk Den Hellige Ånd at de forsto det utrolige offeret Jesus brakte for hele menneskeheten. Og ikke bare det, men at de kunne følge i hans fotspor og også bli tjenere for andre! Da forsto de at hans rike ikke var av denne verden, og at han og hans Far hadde planlagt noe langt utover det de hadde forestilt seg. (Johannes 18, 36.)

Jesus store gave til oss var at han frigjorde oss fra syndene våre og at han banet en vei slik at vi også kan seire over synden i vårt kjød. Vi kan også lære å ta opp vårt kors når det gjelder alt vårt «eget»  slik at vi kan tjene andre slik som Jesus gjorde det.

Jeg er veldig takknemlig for at i år, selv om julen kanskje ikke blir lik tidligere år, er det mulig å minnes den største gaven som noen gang har blitt gitt! Og ikke bare minnes ham, men følge ham på ydmykhetens vei. Da kan jeg også tjene andre rundt meg. Jeg har alle muligheter til å velsigne dem og vise vei til ham.