En mester til å hjelpe!

Jesus, den store og gode mester, står alltid rede til å hjelpe oss. De fleste regner med at han alltid er rede til å tilgi oss våre synder og at vi kan komme til ham når vi er syke eller i andre vanskeligheter. Men når det gjelder den egentlige hjelp som den store og gode mester vil gi oss– seier over synden som bor i oss –så står han der omtrent alene.

«Hvem er han som kommer fra Edom i røde klær fra Bosra, så prektig i sin kledning der han skrider fram i sin store kraft? – Det er jeg, jeg som taler rettferdighet, som er mektig til å frelse.» Jesaja 63,1.

En disippel vil bli som sin mester

Det var mange som fulgte Jesus på grunn av de tegn og under han gjorde, men få ble hans trofaste disipler som ville lære å bli som sin mester. Disse lot seg frelse og lot seg hjelpe helt frem til Faderens trone.

Jesus taler til sine disipler om rettferdighet, og vil vi av hele hjertet bort fra enhver urettferdighet i smått og stort, så skal vi erfare at han er mektig til å frelse og en mester til å hjelpe oss.

«Salige er de fattige i ånden, for himlenes rike er deres.» Matteus 5,3. Det er bare de som er fattige i ånden, de som hungrer og tørster etter rettferdighet, og som sørger over seg selv, som kan bli hjulpet fremover på den nye og levende vei.

Har du nød over din synd?

De fleste kjenner ingen alvorlig nød over sin synd. De tar det ikke så nøye med litt urettferdighet, med usannferdig og unøyaktig tale, enda det står at da er vår gudsdyrkelse forgjeves. (Jakob 1,26) Man regner med tilgivelse men ikke hjelp til seier over synden.

Merker vi at noe av syndens vesen har makt over oss, f. eks. vrede, bitterhet, bekymring og motløshet, så må vi jo kjenne stor nød, slik at det blir liv om å gjøre å få seier. Vi må også til enhver tid ha nød i våre hjerter over at vi ikke er som vår mester.

«For ved at han selv har lidd og er blitt fristet, kan han komme dem til hjelp som blir fristet.» Hebreerne 2,18.

Det er ikke synd å bli fristet, men det er i fristelsene som nødropene må komme til ham som er en mester til å hjelpe. Han har selv vært fristet, men han søkte alltid hjelp hos sin himmelske Far slik at det aldri ble synd i en fristelse eller prøve. Hadde han gitt etter for fristelsen en eneste gang, så hadde djevelen hatt del i ham, og døden hadde hatt makt over ham som over alle andre.

Frelse for dem som lyder ham

I Jesu hjerte var det nødrop: «Han har i sitt kjøds dager, med sterkt skrik og tårer, båret fram bønner og nødrop til ham som kunne frelse ham fra døden. Og han ble bønnhørt for sin gudsfrykt. Enda han var Sønn, lærte han lydighet av det han led. Og da han var fullendt, ble han opphav til evig frelse for alle dem som er lydige mot ham.» Hebreerne 5,7-9.

Denne helhjertede kamp med sterkt skrik og tårer, bønner og nødrop, var en kamp for å redde oss alle fra evig død og undergang. Hvor stor og herlig blir da ikke vår himmelske mester. Han seiret! Døden og dødsriket kunne ikke holde ham. Seieren ble vunnet ved lydighet og troskap i alle livets fristelser, og han er opphav til evig frelse for alle dem som er lydige mot ham. Er vi ulydige og gjenstridige kan han hverken hjelpe oss eller frelse oss.

Denne store og gode mester fortjener at vi elsker ham og lyder ham. La ham ikke stå der forgjeves med all sin frelse og hjelp.

Bli en hjelper

Vi blir også sanne hjelpere og så langt vi selv har latt oss hjelpe og veilede. Det er et overmåte stort behov for slike personer over alt. De har ingen krav, men tjener, hjelper og gir! De lar seg hjelpe for å kunne hjelpe! De er de mest nyttige personer på jorden.

Dette er en redigert versjon av en artikkel først publisert i BCCs menighetsblad «Skjulte Skatter» i desember 1968
© Copyright Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag, Norge