«Gjerningskristendom» eller «Ordets gjørere»?

Forlikelse, rettferdiggjørelse, forløsning ved tro

Ordet «gjerningskristendom» har blitt brukt negativt i forbindelse med forsøk på å forklare forskjellen mellom frelse basert på Guds nåde i motsetning til «frelse» som mennesket gjør seg fortjent til ved gode gjerninger. En forståelse av kristendommen, som tilsynelatende fokuserer mer på gjerninger enn på Guds nåde, blir da negativt stemplet som «gjerningskristendom» i motsetning til «sann» kristendom.

Når vi går til Bibelen, Guds ord, får vi klarhet i hva sann og ekte kristendom er.

«For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave. Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg.» Efeserne 2, 8-9.

«Det var Gud som i Kristus forlikte verden med seg selv, så han ikke tilregner dem deres overtredelser og la ned i oss ordet om forlikelsen.» 2. Korinter 5, 19.

«[…] alle har syndet og mangler Guds herlighet. Og de blir rettferdiggjort for intet av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus. […] For vi er overbevist om at mennesket blir rettferdiggjort ved tro, uten lovgjerninger.» Romerne 3, 23-24.28.

Grunnlaget og begynnelsen for en kristen er altså å bli forlikt med Gud, få sine synder tilgitt og blir rettferdiggjort utelukkende ved Guds nåde og forløsningen i Kristus Jesus. Denne forlikelse skjer uten at mennesket har en eneste god gjerning å vise frem for seg. Ved troen på Jesu forsoningsverk står den kristne på startstreken for et nytt liv, uten syndeskyld, født på ny til et levende håp og med et renset hjerte.

Deretter: Ordets gjørere

Det store spørsmålet er: Hva skjer deretter? Hva skal den kristne så bruke sitt liv til? Hvilke følger får hans omvendelse, forlikelse og renselse for hans livsførsel i tiden etterpå?

«For ble vi forlikt med Gud ved hans Sønns død, da vi var fiender, skal vi så mye mer bli frelst ved hans liv, etter at vi er blitt forlikt,» skriver Paulus i Romerne 5, 10. Forlikelsen ved hans død er vel kjent, men den så mye mer frelse ved hans liv, er mindre kjent. Jesus døde som et sonoffer, men han etterlot oss også sine fotspor for at vi skulle vandre i dem (1. Peter 2, 21).

La oss gå tilbake til Paulus’ brev til Efeserne. «For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.» Efeserne 2, 10. Selve målsettingen og hensikten med den nye fødsel og nyskapning i Kristus er altså – å gjøre mennesket i stand til å gjøre gode gjerninger. Ikke bare det, men en vedvarende vandring og vekst i disse gjerninger, i motsetning til et liv for seg selv i egoisme. Et slikt livsomskapende verk kan bare skje ved nåden i Jesus Kristus. Når vi er hans verk, da er det også Gud som får æren.

Hva sier apostelen Jakob om dette?

«Mine brødre! Hva gagner det om noen sier at han har tro, når han ikke har gjerninger? Kan vel troen frelse ham? […] Slik er det også med troen. Dersom den ikke har gjerninger, er den død i seg selv. Men en kan si: Du har tro, og jeg har gjerninger. Vis meg din tro uten gjerninger, så vil jeg vise deg min tro av mine gjerninger!» Jakob 2, 14.17-18. Å skille tro og gjerning er ifølge Jakob en umulighet. Tro og gjerning er to sider av samme blad.

Paulus og apostlene skriver om de troende:

• At de skal gjøre godt og være rike på gode gjerninger (1. Timoteus 6, 18)

• De skal pryde seg med gode gjerninger (1. Timoteus 2, 10)

• Oppgløde hverandre til kjærlighet og gode gjerninger (Hebreerne 10, 24)

• At de må lære å gjøre gode gjerninger – for ikke å være uten frukt (Titus 3, 14)

• Te seg som et forbilde i gode gjerninger (Titus 2, 7)

Listen kunne vært gjort mye lenger. Og her er Jesu egne ord: «Slik skal dere la lyset deres skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør og prise deres Far i himmelen.» Matteus 5, 16.

«Men vær Ordets gjørere, ikke bare dets hørere, ellers vil dere bedra dere selv. […] Den som mener at han dyrker Gud, og ikke holder sin tunge i tømme, men bedrar sitt eget hjerte, hans gudsdyrkelse er forgjeves.» Jakob 1, 22.26.

De som bare er Ordets hørere, og ikke dets gjørere, lever altså ifølge Jakob i selvbedrag, og deres gudsdyrkelse er forgjeves.

En gudsdyrkelse som er forgjeves, kan umulig være sann kristendom, for Jesus kom ikke for å innstifte en død tro eller en forgjeves gudsdyrkelse. Han kom for å innstifte en ren og usmittet gudsdyrkelse og en levende tro. Kristendommen skal leves. Konklusjonen på dette er:

Vi kan gjerne kalle sann og ekte kristendom for gjerningskristendom. Et utrykk som stemmer godt overens med slik apostlene forkynte evangeliet og fremstilte kristendommen.