Guds evangelium

Guds evangelium

«Paulus, Jesu Kristi tjener, kalt til apostel, utskilt for Guds evangelium, det som han forut har gitt løfte om ved sine profeter i hellige skrifter, om hans Sønn, han som etter kjødet er kommet av Davids ætt, og som etter hellighets Ånd er godtgjort å være Guds veldige Sønn ved oppstandelsen fra de døde, Jesus Kristus, vår Herre.» Romerne 1,1-4.

Profetene har i Det gamle testamente profetert om Jesus i Jesaja 7,14-15 og i Jesaja 9 og Jesaja 53. Det står om ham i Mika 5 og mange, mange flere steder. I Det nye testamente kan vi se i bl. a. Lukas 24,26-27; Apostlenes gjerninger 18,26 og 1. Peter 1,10-13.

Her ser vi at Paulus i all korthet forklarer Guds evangelium om Jesus i bare to deler, hvem han er etter kjødet, og hvem han er etter ånden. Tar en bort en av delene, eller forandrer den, da blir det ikke Guds evangelium.

Hva betyr det at han etter kjødet er kommet av Davids ætt? Det betyr ganske enkelt det som står. Vi kjenner jo David og hans ætt. Paulus var også av samme ætten. (Hebreerne 2,16.) Paulus sier om seg selv: «For jeg vet at i meg, det er i mitt kjød, bor ikke noe godt.» Romerne 7,18. Slik var altså Jesu kjød.

Etter hellighets Ånd er han godtgjort å være Guds veldige Sønn ved oppstandelsen fra de døde. Det kan vi heller ikke forandre på. Da kan vi spørre: Tok han med seg hele Guds fylde i sin ånd da han kom i det legemet som var av Davids kjød? Nei, det står: «… han som, da han var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et røvet bytte å være Gud lik, men uttømte seg selv idet han tok en tjeners skikkelse på seg, da han kom i menneskers liknelse. Og da han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret han seg selv og ble lydig til døden – ja, døden på korset.» Filipperne 2,6-8. Det blir ofte sagt: Han var sann Gud og sant menneske. Dette passer ikke i den betydning at han tok med seg hele Guds fylde da han kom ned i det legemet som var av Davids ætt. Og det passer heller ikke når vi leser: «… med blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender.» Hebreerne 12,2.

Les mer her: Hvorfor måtte Jesus dø på korset?

Hva skjedde med Jesus i hans kjøds dager?

Det står: «Han har i sitt kjøds dager, med sterkt skrik og tårer, båret fram bønner og nødrop til ham som kunne frelse ham fra døden. Og han ble bønnhørt for sin gudsfrykt. Enda han var Sønn, lærte han lydighet av det han led. Og da han var fullendt, ble han opphav til evig frelse for alle dem som er lydige mot ham, og han ble av Gud kalt yppersteprest etter Melkisedeks vis.» Hebreerne 5,7-10.

Det står at han ble bønnhørt. Da kunne det ikke være korsdøden på Golgata han ba om å bli reddet ifra. Den måtte han jo dø for å forlike alle ting med Gud. (Kolosserne 1,19-22; 2. Korinter 5,19.) «For dersom dere lever etter kjødet, da skal dere dø.» Romerne 8,13. Det var på grunn av denne døden han med sterkt skrik og tårer frembar bønner og nødrop til ham som kunne frelse ham. Og han ble bønnhørt. Døden kunne ikke holde ham. Dette er den første og andre delen av evangeliet.

Vi leser i Hebreerne 2,14-15: «Da nå barna har del i kjøtt og blod, fikk også han på samme vis del i det, for at han ved døden skulle gjøre til intet den som hadde dødens velde, det er djevelen, og fri alle dem som av frykt for døden var i trelldom hele sin livstid.»

Vi ser i 1. Mosebok hvordan slangen ved en løgn dåret Eva med at hun skulle bli likesom Gud og kjenne godt og ondt. Han kom med en herlighet hun kunne oppnå ved ulydighet, men det resulterte i død. Jesus kom med døden først, og ved den gjorde han til intet den som hadde dødens velde. Han kom med døden over lyster og begjæringer, som er årsak til all fordervelse i verden, og som ender i døden. (2. Peter 1,4.) Men ved den døden Jesus kom med, kommer vi ved lydighet til den herligheten som slangen fristet Eva med.

Den løgn som Eva trodde på, tror de aller fleste på, og de kommer inn i fordervelsen. Jesus kom med døden over lyster og begjæringer først, og for dem som tror, er hans makt som hadde dødens velde, blitt gjort til intet. Det ble bevist ved at Jesus stod opp fra de døde på den tredje dag. Dette hadde Paulus fått tro på, og ved kunnskapen om Jesus kunne han si: «For meg er det å leve Kristus, og å dø en vinning.» Filipperne 1,21-23.

«For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud, da han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet …» Romerne 8,3. Det var den første delen av evangeliet som gjorde den andre delen mulig.

Når vi leser Romerne 8,3, så er det grunnlaget for evangeliet – budskapet til oss i neste vers: «… for at lovens krav om rettferdighet skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden.» Romerne 8,4.

Artikkelen er en litt forkortet versjon av de to første kapitlene i boken «Guds Evangelium», publisert ac Skjulte Skatters Forlag i januar 1988.
© Copyright Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag