Hemmeligheten bak konfliktfrie forhold

Forhold kan være vanskelige. Folk er veldig forskjellige. Måten en person tenker på kan være det helt motsatte av hvordan en annen person oppfatter verden rundt dem. I tillegg finnes det flere forskjellige kommunikasjonsstiler. Gud skapte hver av oss helt individuelt, og det er veldig spesielt. Vi har alle begavelser og ferdigheter som Gud har gitt oss, og vi kan sette pris på hverandre for disse ulike styrkene. Vi har også alle områder i vår natur der vi av naturen er svakere, områder hvor vi kan utvikle oss. Det er i alle fall mange ting vi lærer i livet gjennom samspill og forhold med hverandre.

Lekse #1: Jeg må fokusere på "planken i mitt eget øye"

En lekse som sikrer et sterkt forhold er at jeg må ha min egen forbindelse med Gud i livet, og fokusere på meg selv i de forskjellige situasjonene i stedet for på hva andre mennesker gjør. De fleste er kjent med versene i Matteus 7,1-2: «Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt!  2For med den dommen som dere dømmer, skal dere selv dømmes, og med det målet dere måler, skal dere selv bli tilmålt.» Så spørsmålet for meg er, hvordan bruker jeg dette i min egen hverdag?

Jeg vet at måten jeg ser ting på ikke nødvendigvis er hvordan andre kan tolke den samme situasjonen. Og selv når kommunikasjonen er god, er det fortsatt potensiale for feilfortolkning og villedede dom. Så da Jesus ga oss dette budet, var det ikke bare fordi å dømme andre i mine tanker fører til all slags ondskap (kritikk, mistanke, baktalelse osv.). Det var også fordi jeg ikke er i en slik posisjon hvor min egen dom er helt sant, ikke utelukker noe og er helt rettferdig.

«Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye blir du ikke var? Eller hvordan kan du si til din bror: La meg trekke flisen ut av øyet ditt! og se, det er en bjelke i ditt eget øye? Du hykler! Dra først bjelken ut av ditt eget øye! Så kan du se å dra flisen ut av din brors øye.» Matteus 7,3-5.

Hvis jeg fokuserer på meg selv når jeg blir fristet til å dømme, oppdager jeg at jeg har mye å arbeide med i meg selv.

I samspill med og forhold til andre vil Gud vise meg ting om meg selv, ting som ennå ikke helt stemmer overens med hvordan det burde være med meg. (Jakob 1,4; 1. Peter 5,10; Filipperne 3,12) For eksempel har jeg kanskje en tendens i naturen min til å være opptatt av hva andre mennesker tenker, slik at jeg bruker altfor mye tid på å bekymre meg om ting de sa eller gjorde mot meg. Gud vil at jeg skal få fullkommen glede og fred i hverdagen, og det er lett å se at bekymring som dette ikke fører til fullkommen glede og fred. Så, Gud må vise meg denne tilbøyeligheten gjennom situasjoner i dagliglivet, slik at jeg har mulighet til å rense det ut – for å få seier over det.

Lekse # 2: Vi kan være av samme sinn, uansett hvor forskjellig vi er

En annen innsikt er at Jesus kom for å «bryte ned det gjerdet som skilte dem, fiendskapet». (Efeserne 2,14-18) I Det nye testamente er det skrevet om hvordan grekerne og jødene ikke kom overens fordi de var helt forskjellige fra hverandre – de hadde forskjellige skikker, kulturelle tradisjoner og ulike grunnleggende trosretninger. De kunne ikke forstå hverandre, og de kom ikke overens. Men Jesus kom med «ordet om korset» – som er å seire over lystene og kravene i mitt eget kjød – og endret på det.

Les mer om ordet om korset her: Ordet om korset: praktisk kristendom

Målet er enkelt sagt at jeg bare reagerer med godhet, medfølelse og kjærlighet mot de menneskene jeg kommer i kontakt med. I praksis betyr det at jeg må overvinne mine egne tilbøyeligheter som hindrer meg fra å kunne gjøre det. Det kan være min egoisme, mine sterke meninger, bekymringer, utålmodighet, eller feighet og frykt hva andre mener osv. Så selv om folk kan være helt forskjellige fra hverandre og konflikter oppstår naturlig, kan denne måten å overvinne våre lyster og krav på, gjøre ende på all den fiendskap og kan gi oss ett sinn. Vi har ett mål – å seire over tilbøyeligheter som skiller oss fra Gud og hindrer oss i å være en velsignelse. (Efeserne 2,22).

Lekse #3: Noen ganger må jeg bare holde munn

Selvfølgelig tror ikke alle på «ordet om korset», og vi kan noen ganger finne oss i situasjoner der folk sårer oss (enten forsettlig eller utilsiktet), eller rett og slett er uforskammet. I disse situasjonene er det viktig å lytte nøye til hva Gud sier til meg. Noen ganger vet jeg at det er riktig å si hva som må sies, eller i det minste forklare mitt synspunkt og hvorfor jeg ser eller forstår ting annerledes. Noen ganger er det nødvendig å stå opp for sannheten, og noen ganger er det nødvendig å si hva jeg mener for å få bedre kommunikasjon.

Andre ganger, og mange ganger kan det være etter at jeg har forklart «min side» i en situasjon, kjenner jeg veldig klart at Gud sier til meg, «Bare vær stille nå». At jeg ikke skal være bitter mot eller dømme personen jeg er uenig med.

Når jeg er interessert i å seire over mine egne tendenser til å synde, i stedet for å ønske at de andre skal forandre seg, da kan jeg være trofast i prøvelsen og ikke samtykke med bitre tanker, dømmende tanker eller en trang til å baktale eller rive andre ned. Det betyr at jeg bare fokuserer på Guds hensikt for meg i situasjonen: Om jeg reagerer i henhold til hans ord og hans vilje. Måten jeg reagerer på, og hvordan jeg tar det, påvirkes av mine tanker og om jeg har tatt dem til fange i enfoldig troskap mot Kristus. (2. Korinter 10,5)

En stor del av vår helliggjørelse kommer gjennom våre forhold, samhandlinger og kommunikasjon med andre mennesker. Mens alt dette selvsagt er en læringsprosess, når mitt ønske er å være en Kristi etterfølger, så kan jeg jage mot det målet. (Filipperne 3,12)