Skal kristne alltid være lykkelige?

Vi kan stille oss spørsmålet: Er det et krav at en kristen skal være lykkelig? Er det galt å føle seg trist hvis man er kristen? Mange sier at det er galt å antyde at en kristen alltid skal være lykkelig.

Det er fordi vi vanligvis sidestiller dette ordet med våre menneskelige følelser, når et kristent liv faktisk ikke skal leves basert på følelser i det hele tatt, men basert på tro!

Jeg kan bli trist over verdens tilstand. Jeg kan sørge fordi jeg har mistet noen. Og samtidig trenger jeg ikke å miste min tro og tillit til at Gud har sin hånd over livet mitt, og at han vil få alt til å samvirke til mitt aller beste. Med hans kraft kan jeg overvinne alt som kan føre til at jeg mister min fred, mitt håp, min tilfredshet, min glede i min ånd. Hvis jeg venter på at jeg skal føle at jeg er i den «sjuende himmel», må jeg kanskje vente for alltid. Men har jeg dette dype troens anker, at når jeg er i Guds hender, så er alt som det bør være? Er ikke det sann lykke? La oss se hva Bibelen sier: «Salig er den som har Jakobs Gud til sin hjelp, og som setter sitt håp til Herren, sin Gud.» Salme 146,5.

Les mer her: Sjel og ånd: Hva er forskjellen?

Hva er lykke?

Lykke, som folk flest tenker på det, har en tendens til å utløses av eksterne omstendigheter og er basert på andre mennesker, ting, steder, tanker og hendelser. Men hva om det ikke var slik? Hva om lykke var et dypt fundament av tillit til Gud? En klippe som jeg kan stå på, uavhengig av eksterne omstendigheter, andre mennesker, ting, steder, tanker og hendelser. Et valg som jeg tar, om og om igjen i livet. Et valg som jeg ikke er i stand til å ta i min egen styrke, men som jeg kan ta ved å bruke kraften fra Den Hellige Ånd. Igjen sier Bibelen: «Den som akter på ordet, skal finne lykke. Og den som setter sin lit til Herren, er salig.» Salomos Ordspråk 16,20.

Vi opplever alle at vi kommer i situasjoner der vi blir «rystet». Er det galt å foreslå at noen skal være lykkelig selv om noe smertefullt har skjedd i livet deres? Eller at de skal være lykkelige selv når de sliter med depresjon og andre sykdommer? Det er feil å sidestille lykke med gode følelser. Men det er ikke galt hvis lykke ikke bare er en menneskelig følelse, men en grunnfestet tillit til Gud og hans kjærlighet til meg; en dyp åndelig hvile og sikkerhet. Det er skrevet, «Vær alltid glade». 1. Tessaloniker 5,16. Det betyr ikke å være glad at det smertefulle har skjedd, men å glede meg over at jeg vet at Guds hånd er over meg uansett hva som har skjedd. Å vite at jeg kan støtte meg på ham, at han vil løfte meg og holde meg i sin hånd gjennom de vanskelige tider, gjennom prøvelsene, gjennom sorger.

Lykke er ikke et fravær av sorg. Jesus var «en smertenes mann, vel kjent med sykdom». Jesaja 53,3. Likevel ble han salvet med gledens olje fremfor sine medbrødre, fordi han elsket rettferd og hatet lovløshet. (Hebreerne 1,8-9.) Hvis jeg har den samme kjærligheten til rettferdighet og hat for synden som han hadde, så vil jeg også bli salvet, og jeg blir glad i min ånd. «Men de rettferdige gleder seg, de jubler for Guds åsyn og fryder seg med glede.» Salme 68,4. “

Ikke forveksle lykke med fornøyelse

For lykke er heller ikke oppfyllelsen av mine naturlige, menneskelige lidenskaper og begjær. Disse fører faktisk til tomhet, misnøye og til slutt elendighet etter at det som beskrives som «kortvarig nytelse av synden» er over. Lykke skal ikke forveksles med fornøyelse: glede eller tilfredshet hentet fra å følge sine egoistiske lyster. Det er gjennom å seire over disse lidenskaper og begjær – synden i mitt kjød – at jeg får lykke dypt ned i min ånd.

«Samle dere ikke skatter på jorden, hvor møll og rust tærer, og hvor tyver bryter inn og stjeler. Men samle dere skatter i himmelen, der verken møll eller rust tærer, og tyver ikke bryter inn og stjeler.» Matteus 6,19-20. Å vite at noe evig og uvisnelig venter meg etter et liv i trofasthet, selv gjennom prøvelser og sorg, gir meg denne dype indre glede som ikke har noe å gjøre med gode «følelser». Jeg har «en arv som er uforgjengelig og uflekket og uvisnelig, og som er gjemt for dere i himlene». 1. Peter 1,4.

Å kunne elske i en situasjon som tidligere forårsaket fornærmelse, bitterhet eller vrede, bringer ekte glede inn i hjertet.

Å kunne være i hvile i en situasjon som tidligere ville ha forårsaket bekymring, frykt og uro bringer ekte glede inn i hjertet.

Å kunne vende blikket vekk fra ting som pleide å binde oss, bringer ekte glede inn i hjertet.

Å kunne tjene og gi der vi pleide å være fulle av latskap og egoisme, bringer ekte glede inn i hjertet.