Hva vil det si å lide i kjødet?

«Da nå altså Kristus har lidd i kjødet, så må også dere væpne dere med den samme tanken, at den som har lidd i kjødet, er ferdig med synden, slik at dere ikke lenger skal leve etter menneskers lyster, men etter Guds vilje, den tiden dere ennå skal være i kjødet.» 1. Peter 4, 1-2.

Fra disse bibelversene blir tre ting tydelige:

1. At vi selv må lide i kjødet for å bli ferdig med synden – det var ikke bare Kristus som led for

2. At det bare er ved å lide i kjødet at vi kan bli ferdige med synden.

3. At det virkelig er mulig å bli ferdig med synden og gjøre Guds vilje.

Kristus led i kjødet

Da Peter skrev at «Kristus har lidd i kjødet», sikter han ikke til Kristi fysiske lidelser. Det er tydelig at fysiske lidelser alene ikke fører til at et menneske blir ferdig med synden. Vi kan se det fra mange eksempler i verden rundt oss og gjennom historien.

Nei, Kristus led i kjødet da han kom i menneskers liknelse, fikk del i samme kjøtt og blod som barna, og ble prøvd [fristet] i alt i likhet med oss, men likevel uten synd! (Filipperne 2, 7; Hebreerne 2, 14; Hebreerne 4, 15.) Det var da han ble funnet i dette menneskelige kjøtt og blod at han var lydig til døden. Og han lærte denne lydigheten ved det han led. (Filipperne 2, 8; Hebreerne 5, 8.)

Vi finner bevis på denne lidelsen da han ropte til sin Far med sterkt skrik og tårer, da hans svette falt som store bloddråper, så intens var hans kamp i fristelse. (Lukas 22, 41-44; Hebreerne 5, 7.) Likevel, gjennom hans lidelser, var hele hans trang: «Far, … la ikke min vilje skje, bare din.» Det var en stor kamp og lidelse som fant sted i Jesus for at dette skulle bli oppnådd. Og resultatet var at han seiret over sin egen vilje, slik at hans Fars vilje kunne skje på jorden, slik den skjer i himmelen. (Matteus 6,10.)

«Da sa jeg: Se, jeg kommer – i bokrullen er det skrevet om meg – for å gjøre din vilje, Gud.»  Hebreerne 10, 7.

Les mer her: «Din vilje skje!»

Vi skal lide i kjødet

Nå er det vår tur til å lide i kjødet, slik at vi kan bli ferdige med synden. Jesus gjør dette også klart når han forklarer hvem som kan være hans disippel (elev eller etterfølger): «Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, han skal berge det.» Lukas 9, 23-24. (Lukas 14, 26-27.)

Vi møter disse lidelsene i fristelsens stund, når vi har Kristi sinn om at «ikke min vilje skje, men din», men vi opplever at vårt kjød ikke lett gir opp sine lidenskaper og lyster. (Jakob 1, 14; Galaterne 5, 24.) Da må vi, akkurat som Jesus, rope om hjelp. Vi må også lære lydighet gjennom disse lidelsene (det vil si når vi lider i kjødet).

Men det utrolige er at fordi Jesus har gått gjennom det samme, men uten synd, kjenner og forstår han fristelsene og lidelsene vi står overfor. Og på grunn av dette kan han hjelpe oss når vi blir fristet. (Hebreerne 2, 17-18.) «La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, for at vi kan få miskunn, og finne nåde til hjelp i rette tid.» Hebreerne 4,16.

Hjelpen vi får er kraften fra Den Hellige Ånd som gjør at vi kan fornekte oss selv og ta opp vårt kors, noe som ganske enkelt betyr å si «Nei!» til hver fristelse, trofast, om og om igjen, inntil fristelsen er overvunnet. «Nei!», igjen og igjen, til vår egen vilje, til kjødets lyster og begjær. Det gjør vondt når disse lyster fornektes. Dette er å lide i kjødet. Men når vi gjør dette trofast, når vi motstår fristelse uten tilbakefall, blir vi litt etter litt ferdige med synden på det området.

Les mer her: 12 bibelvers som beviser at Jesus var et menneske som vi kan følge

Resultatene av å lide i kjødet

Det herlige resultatet av å lide i kjødet er det som står skrevet på slutten av verset. Vi trenger ikke lenger å leve etter våre lyster, men kan leve etter Guds vilje. (1. Peter 4, 2.) Vi oppfyller ikke lenger kjødets begjær, men vi vandrer i Ånden, som fører oss i Guds vilje, slik

Kanskje er du interessert i å lese mer på vår temaside «Hva sier Bibelen?» Du kan også lese mer i disse utvalgte artikler:

at vi får Åndens frukt som vår egen natur. Vi vokser i kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, ydmykhet og avholdenhet. (Galaterne 5, 16-25.) Vi blir ferdige med synden og får del i guddommelig natur! (2. Peter 1, 4.) Vi blir disipler, tilhengere av Jesus. Han vil faktisk at vi skal bli hans brødre!

«Da han førte mange barn til herlighet, sømmet det seg for ham, som alt er til for og alt er til ved, å fullende deres frelses høvding gjennom lidelser. For både han som helliggjør, og de som helliggjøres, er alle av én. Derfor skammer han seg ikke ved å kalle dem brødre.» Hebreerne 2. 10-11.

Det er på grunn av dette løftet og det gledelige håpet vi kan si sammen med apostlene:

«For vår trengsel er kortvarig og lett, og virker for oss en evig fylde av herlighet i overmål på overmål. Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige varer en kort stund, men det usynlige er evig.»  ”2. Korinter 4, 17-18.

«Men er vi barn, da er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med ham, for at vi også skal herliggjøres med ham. For jeg er overbevist om at den nåværende tids lidelser ikke er for noe å regne mot den herlighet som skal åpenbares på oss.» Romerne 8, 17-18.

«Mine kjære! Undre dere ikke over den ilden som kommer over dere til prøvelse, som om det var noe merkelig som hendte dere. Men i samme grad som dere har del i Kristi lidelser, skal dere glede dere, for at dere også kan juble i glede når hans herlighet blir åpenbart.» 1. Peter 4, 12-13.