Jesus er veien – den smale veien

«Jesus sier til ham: Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.» Johannes 14,6.

Jesus er veien. Veien til Faderen. Livets vei. Veien til frelse. Jesus levde på jorden for å vise oss veien. Å følge ham på denne veien betyr at vi skal vandre som han vandret. Vi skal følge i hans fotspor, leve som han levde. En vei betyr at det går fremover. Når vi følger ham kommer vi dit hvor Han er nå.

Jesus kaller denne veien «den smale veien».

«Gå inn gjennom den trange porten! For vid er den porten, og bred er den veien som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. For trang er den porten, og smal er den veien som fører til livet, og få er de som finner den.» Matteus 7,13-14.

Å gå inn på den smale veien

Hvordan finner vi denne porten, inngangen til denne smale veien? Det er ikke fordi vi er enestående mennesker, eller fordi vi gjør noe som gjør oss fortjent til å finne den. Det er bare fordi Gud, i sin kjærlighet og barmhjertighet, skaper et ønske om det gode i våre hjerter og drar oss i riktig retning.

Men når vi først ser den trange porten er det noe vi må gjøre før vi kan begynne å gå på den smale veien som fører til livet. Paulus beskriver dette veldig klart i Filippinerne 3, 7-8: «Men det som var en vinning for meg, det har jeg for Kristi skyld aktet som tap. Ja, jeg akter i sannhet alt for tap, fordi kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verd. For hans skyld har jeg tapt alt, jeg akter det for skrap, for at jeg kan vinne Kristus  …» 

Det betyr at vi må forlate alt som Gud viser oss, som vil hindre oss i å gå på denne veien. Våre egne fornuftige tanker og ideer. Vår tro på våre egne evner. Forhold som holder oss tilbake. Status. Ære. Stolthet. De må regnes som tap og skrap og forlates utenfor porten; det er ikke noe plass for dem på den smale veien. Hvis vi kan få øynene våre åpnet til å se, slik som Paulus så, verdien av hva det er å «vinne Kristus», så kan vi se hvordan det er mulig å akte alt annet som tap.

Å gå på den smale veien

Nå som vi har kommet inn på veien, er det på tide å gå på den. Vi må være gjører og ikke bare hørere. (Jakob 1,22) Den smale veien er en handlingens vei. Det er en vei som går gjennom kjødet. (Hebreerne 10:20) Og her viser Jesus oss hvordan han vandret da han var på jorden, veien vi skal følge: «Da sa jeg: Se, jeg kommer – i bokrullen er det skrevet om meg – for å gjøre din vilje, Gud.» Hebreerne 10,7. Å gå på den smale veien betyr med andre ord at vi gir opp vår egen vilje helt. Våre egne tanker om hvordan livet skal være, våre egne ønsker. Det betyr at vi må seire over synden i kjødet, de tingene som er så naturlige for oss, for å gjøre Guds vilje. Dette inkluderer ting som latskap, å søke sitt eget, grådighet, vrede, stolthet, osv.

Nå kan vi se hvorfor det kalles den smale veien. Det er få som er villige til å faktisk gå på denne veien, fordi å gi opp vår egen vilje fører oss faktisk til lidelse. Likevel er det ikke et tungt liv å gå på den smale veien. Det er faktisk stor frihet på den smale veien. Frihet fra å være bundet til å begå synd når vi blir fristet! «Da nå altså Kristus har lidd i kjødet, så må også dere væpne dere med den samme tanken, at den som har lidd i kjødet, er ferdig med synden, slik at dere ikke lenger skal leve etter menneskers lyster, men etter Guds vilje, den tiden dere ennå skal være i kjødet.» 1. Peter 4,1-2.

Klikk her for å lese mer om hva Jesus mente da han sa: «Jeg kommer for å gjøre din vilje, Gud».

Jesus er veien – vi lærer å kjenne ham

Og hva er resultatet av å gå på denne veien? Vi blir kjent med Jesus som vår personlige venn og bror! «… så jeg kan få kjenne ham og kraften av hans oppstandelse og samfunnet med hans lidelser, idet jeg blir gjort lik med ham i hans død …» Filipperne 3,10.

Og ikke bare at vi kjenner ham, men at vi kan hvile i tryggheten om at når vår tid på jorden er forbi og vi går inn i evigheten, vil han kjenne oss! «Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Fars vilje.» Matteus 7,21.

Alt som skjer med oss ​​kan samvirke til gode. Alt som vi opplever som får kjødet til å reagere og friste oss til å synde, er en mulighet til å overvinne det i større grad og bli mer og mer fri. For «… den som har lidd i kjødet, er ferdig med synden». Og når denne syndige naturen blir borte, vokser Kristi dyder – Åndens frukter. Dette er Guds hensikt for oss – at vi forvandles og likedannes med Kristi bilde. (Romerne 8,28-29) Veien er livet som Jesus levde. Hvis vi følger Ham på den og lever et liv for å gjøre Guds vilje i stedet for vår egen, da kommer vi inn i himmelriket og møter ham ansikt til ansikt. Vi blir som han, og ser ham som han er. (1. Johannes 3,2-3)

«Salig er den mann som holder ut i fristelse. For når han har stått sin prøve, skal han få livets krone, som er lovt dem som elsker ham.» Jakob 1,12.