Må du – eller får du lov?

«La oss derfor gå forbi barnelærdommen om Kristus, og gå videre mot det fullkomne, så vi ikke igjen legger grunnvoll med omvendelse fra døde gjerninger og tro på Gud, med lære om dåp og håndspåleggelse, oppstandelse fra de døde og evig dom. Og det vil vi gjøre, om Gud tillater det.» Hebreerne 6,1-3.

Det liv Paulus hadde kommet til som en nidkjær fariseer – dette rettferdige liv etter loven – hadde gitt ham kunnskap om mange ting. Han forsto lovanvendelsen og kunne felle dom med innsikt og forståelse, men det hadde ikke ført ham til samfunn. Det hadde heller ikke lært ham å kjenne Kristus. I stedet for en utstråling av Guds natur og vesen, var hans liv mer en utstråling av kulde – en fariseisk rettferdighet uten barmhjertighet, kjærlighet og salvelse.

Et helt nytt løp for Paulus

Når Jesus åpenbarte seg for ham på vei til Damaskus, begynte et helt nytt løp. På tross av at Jesus like fra begynnelsen viste ham hvilke lidelser han måtte utstå, mistet han verken mot eller fatning. Han hadde også sett inn i den herlighet og frihet Guds barn skulle komme til ved evangeliet, og fant at de lidelser han måtte utholde ikke var verd å sammenligne mot de muligheter for evigvarende herlighet som nå lå i håpet.

«… og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som er av loven, men med den jeg får ved troen på Kristus, rettferdigheten av Gud på grunn av troen, så jeg kan få kjenne ham og kraften av hans oppstandelse og samfunnet med hans lidelser, idet jeg blir gjort lik med ham i hans død – om jeg bare kunne nå fram til oppstandelsen fra de døde! Ikke så at jeg alt har nådd dette eller allerede er fullkommen. Men jeg jager etter det for å kunne gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus.» Filipperne 3,9-12.

Dette himmelske syn bevarte han livet ut. Han var grepet av å vinne Kristus, og at alt annet var tap. Gleden over den allerede oppnådde herlighet var ikke til hinder for en stadig utstrakt broderhånd som innbød til samfunn og vekst. «Brødre, jeg mener ikke om meg selv at jeg har grepet det», skrev han, og innbød filipperne og enhver helhjertet disippel til kappløp. «Men ett gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg ut etter det som er foran, og jager mot målet, til den seiersprisen som Gud har kalt oss til der ovenfra i Kristus Jesus.» Filipperne 3,13-14.

Les mer: Visste du at Jesu liv kan bli ditt liv?

Gå videre mot det fullkomne: «Ett gjør jeg!»

«Ett gjør jeg!» Salig hver den som kan avgi det samme personlige vitnesbyrd! De har av Gud den allmektige fått lov til å skride fram mot det fullkomne. De er grepet av Kristi liv i hele sin fylde. Det Kristus-liv de har oppnådd bremser ikke det videre himmelske jag. Løpet i Kristi etterfølgelse er ikke noe de må, bør eller skal – det er noe de får lov til, noe «misunnelsesverdig»! De tjener i Åndens nye vesen og får helliggjørelse av sin gjerning. Deres utgang av jordelivet blir en rik inngang i det evige liv. Det evige livs krefter har allerede her i nådetiden i tiltagende grad gjennomsyret deres sinn og deres ferd. Deres liv er et vitnesbyrd om kjærlighet og hengivelse til sin sjels brudgom. De har gitt hverandre sitt ja, og deres attrå står til å forenes for all evighet. Også det er noe Gud gir dem lov til!

«La oss glede oss og fryde oss og gi ham æren! For Lammets bryllup er kommet, og hans brud har gjort seg rede. Det er henne gitt å kle seg i rent og skinnende fint lin. For det fine linet er de helliges rettferdige gjerninger.» Åpenbaringen 19,7-8.

Artikkelen ble først publisert i BCCs menighetsblad «Skjulte Skatter» i mai 2002.
© Copyright Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag