Noe å forstå når jeg bare ikke forstår

Jeg har lært noe verdifullt i situasjoner der jeg har spurt: Hvorfor må jeg gjennom dette?

Skrevet av Page Owens
Noe å forstå når jeg bare ikke forstår

Jeg har en tendens til å stille spørsmålet «hvorfor?» om alt og alle ting – noen ganger føler jeg meg som en toåring! Og innimellom betyr det at jeg stiller spørsmål ved hvorfor ting skjer med meg. «Hvorfor må jeg gå gjennom denne situasjonen eller den situasjonen?» Det er i disse spesielle situasjonene jeg har lært noe verdifullt.

Som menneske er jeg veldig nærsynt. Jeg forstår ting i forhold til perspektivet mitt og hva som er fornuftig for meg. Jeg fargelegger hele situasjoner gjennom mitt eget objektiv.

Jeg kan møte ytre situasjoner som jeg bare ikke kan forstå, som sykdom eller økonomiske vanskeligheter, å bli misforstått eller avvist, miste noen jeg er glad i, osv. Jeg kan ikke bare feie disse tingene til side og være glad og sorgløs hele tiden. Men jeg kan forstå at Gud har disse situasjonene trygt i sine hender og han vil at jeg skal få noe ut av dem!

Alt skjer av en grunn

Gud er allvitende. Han forstår alt fullkomment og helt, fra alle vinkler. Han forstår tankene og beveggrunnen i alle menneskers hjerter. Han skapte meg, og han vet nøyaktig hvordan jeg er som person. «… du kjenner nøye alle mine veier. For det er ikke et ord på min tunge – se, Herre, du vet det alt sammen.» Salme 139,1-24 Og han vet at jeg har et kjød hvor det ikke bor noe godt. Likevel, selv om han vet alt om meg, har han kalt meg til et liv med fremgang i helliggjørelse. Dette kan bare skje hvis jeg forstår å bruke situasjonene mine i den hensikt.

Litt etter litt viser Gud meg områdene der ting ikke er som de burde være; der ting må endres. Selv når jeg ikke forstår «hvorfor», bruker Gud situasjonene mine for å hjelpe meg med å se hvordan naturen min egentlig er. Jeg må virkelig «fornedre meg selv» for å innrømme denne sannheten om meg selv. Men når jeg innrømmer det – og elsker sannheten – så kan Gud gjøre et arbeid i livet mitt.

Jeg skulle kanskje ønske at situasjonene mine var annerledes, men når jeg gjør fremgang og utvikler meg, begynner jeg å se og forstå mer og mer hva Guds intensjoner er. Kanskje brakte en situasjon, som jeg den gangen syntes var «vanskelig», meg faktisk inn i et mye dypere behov og forhold til eller avhengighet av Gud. Eller kanskje jeg så noe i meg selv som ble lokket frem i situasjonen – som bekymring eller stolthet, for eksempel. Når jeg ser disse tingene, har jeg muligheten til å overvinne dem og bli forvandlet.

Jeg må bli som Jesus

Jesus kom til jorden fordi han ville ha brødre og søstre. (Romerne 8,29; Johannes 20,17; Hebreerne 2,12.) Eller en annen metafor beskriver dette som hans «brud». (Åpenbaringen 19,7-9; 2. Korinter 11, 2, Johannes 3,29.) Han ville ha mennesker som han kunne dele himlenes rike med. (Romerne 8,16-17; 1. Johannes 3,2.) For å bli en passende følgesvenn for ham, må jeg gå den veien han gikk. Jeg må også ydmyke meg og la Gud arbeide grundig med meg på samme måte som han arbeidet med Jesus i løpet av sine dager her på jorden. (Hebreerne 5,7-9.)

I praksis betyr dette at jeg adlyder Guds ord slik at det blir liv i meg. Der jeg før var plaget av ting som ikke hadde noe med Guds rike å gjøre (bekymringstanker, urene tanker, egoisme, stolthet osv.), gjør jeg nå fremskritt mot det som passer fullkomment inn i Guds rike (tro og full hvile i Gud, fullstendig renhet, en tunge uten svik eller bedrag, ekte ydmykhet osv.). Jesus var tvers igjennom fullkommen, og for å være en passende brud for ham, må jeg også gjøre fremgang på denne veien. (Matteus 5,48; Hebreerne 5,9.)

«Ikke så at jeg alt har nådd dette eller allerede er fullkommen. Men jeg jager etter det for å kunne gripe det, fordi jeg selv er grepet av Kristus Jesus.» Filipperne 3,12.

Gud kjenner meg så grundig at han vet nettopp hvilke situasjoner som må til for å få meg til dette målet! Han planlegger alt absolutt og helt fullkomment, akkurat det jeg personlig trenger! (Romerne 8,28.)

Stol på Herren av hele ditt hjerte

Det er mange situasjoner der det å være analytisk er bra, men når det begynner å dra meg inn i bekymring og tvil, så er det klart at jeg går feil vei.

«Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand!» Salomos Ordspråk 3,5. Jeg tenker ofte på dette verset i forbindelse med min tendens til å gå for langt i mine resonneringer. Når jeg ikke kan skjønne noe, må jeg ganske enkelt innrømme at jeg ikke vet det. Men Gud vet, og han har fullkommen styring! Han er ikke nærsynt, så jeg kan være helt trygg på at han forstår og veileder alt. (Salme 147,5; Jesaja 55.)

Gud har svaret på alle mine spørsmål helt fra begynnelsen, men han må nødvendigvis jobbe med meg litt etter litt. Som en far som lærer barnet sitt, forteller han ikke barnet alt han må vite på en gang! Det ville være litt overveldende og ikke veldig effektivt. Han gir meg stadig større lys over de tingene som må endres i livet mitt, slik at jeg kan bære det. Når jeg da fornedrer meg under hans mektige hånd og er lydig mot hans ord og hans ledelse i mitt liv, gjør jeg fremskritt på helliggjørelsens vei. Jeg er personlig veldig begeistret for dette livet, og gleder meg til å gjøre fremgang i enfoldig trofasthet på denne veien!

«Men nå, Herre! Du er vår far. Vi er leire, og du er den som former oss, et verk av din hånd er vi alle sammen.» Jesaja 64,7.

Kanskje er du interessert i å lese mer på vår temaside om vårt forhold til Gud, eller i disse utvalgte artiklene:

 

Siterte bibelvers er hentet fra «Bibelen – Den Hellige Skrift i revidert utgave, 2007» (NB88/07), utgitt av Norsk Bibel.

Last ned gratis e-bøk

Så stor en frelse

Skrevet av Sigurd Bratlie

Apostelen som skriver Hebreerbrevet kaller det et «formaningens ord». Hensikten med denne boken er å forsterke og utvide den formaningen, og bringe tro og frelse til alle som har et himmelsk kall. Alle som følger oppfordringen fra Hebreerbrevet kan oppnå denne store frelsen.