Tilgivelse: Betingelser, å høste, takknemlighet og kjærlighet (2/3)

De fleste er kjent med konseptet om tilgivelse. Jesus ga sitt liv for oss, slik at vi kunne motta tilgivelse for våre synder. Selvfølgelig er det da ikke fritt fram for å synde, men hvis Jesus døde både for de syndene som vi allerede har gjort og de som vi skal gjøre, hvorfor er det da så viktig å seire over synden?

I Del 2 av vår samtale med ActiveChristianitys redaktør Milenko leser vi hva Bibelen har å si om forutsetningene for tilgivelse og hva som driver etter at vi har mottatt tilgivelse.

Se resten av samtalen om tilgivelse i Del 1 og Del 3 i denne serien.
(Utskrift av lydfil for denne videoen nederst i artikkelen)

Videre lesing om tilgivelse:

Besøk vår emneside om tilgivelse og skyld.

Har jeg gått for langt for tilgivelse?

Utskrift av lydfil

Kathryn:
I første del av denne serien snakket vi om hvorfor vi trenger tilgivelse, og hvordan vi kan få den. I andre del begynner vi med spørsmålet: «Er det noen betingelser som vi må oppfylle for å få tilgivelse?»

Milenko:
Vi kan for eksempel lese i 1. Johannes 1,9, hvor det står: «Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.» Her ser vi at dette er et veldig viktig punkt. Dersom vi bekjenner våre synder. Det er en erkjennelse. Da kan han tilgi oss. Uten erkjennelsen er det ikke tilgivelse.

Kathryn:
Det må ydmykhet til, å innrømme at vi har syndet og kommer til kort.

Milenko:
Ja, vi må virkelig ydmyke oss. Vi må si, «Jeg er en synder, og dette har jeg gjort.» Det viser mitt sinnelag, og det betyr at jeg da kan være åpen for tilgivelse. Da er det noe som jeg kan motta.

Det står også noe i denne forbindelse, når vi tenker på bekjennelse, det er ikke bare å si, «Jeg har syndet», men vi må omvende oss fra det. Vi kan lese det veldig tydelig. Det står i Lukas 24,47: «… og at i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av.» Så det var omvendelse, så forlatelse. Omvendelse, tilgivelse.

Kathryn:
Forlatelse betyr tilgivelse, ikke sant?

Milenko:
Ja, det er det samme. At begåtte synder blir utslettet. Men omvendelse går foran. Det betyr at jeg har sorg over at jeg har syndet. Det er når jeg ser kjærligheten som Jesus hadde for meg at jeg virkelig får sorg for at jeg har syndet imot ham. Det får meg til å omvende meg. Det er fordi jeg har kjærlighet til Jesus. Ikke fordi jeg frykter at jeg skal til helvete eller noe slikt, men fordi jeg elsker Jesus.

Kathryn:
Og hva med å tilgi andre?

Milenko:
Jo, det er et viktig punkt. Og det står faktisk også om det. I Matteus 6 kan vi lese, det står der i Matteus 6,14: «For dersom dere tilgir menneskene deres overtredelser, da skal også deres himmelske Far tilgi dere.» Og dette er viktig: «Men om dere ikke tilgir menneskene deres overtredelser, da skal heller ikke deres Far tilgi det dere har forbrutt.»

Kathryn:
Det er ganske klart.

Milenko:
Det er veldig klart, og veldig viktig. Dette er et veldig viktig punkt, at vi lærer å tilgi andre for det de har gjort imot oss. Om det er virkelig eller innbilt, men jeg må lære å tilgi. Og det er grunnlaget for selv å motta tilgivelse.

Kathryn:
Det var et vers som jeg tenkte på i forbindelse med tilgivelse, og vi kan lese det i Efeserne 1,7. Der står det: «I ham har vi forløsningen ved hans blod, syndenes forlatelse, etter hans nådes rikdom.» Der kan det se ut som det ikke er noen betingelser.

Milenko:
Jo, i dette verset kan vi virkelig se hvor enorm den nåden er at vi har fått tilgivelse, som vi snakket om. Ufortjent nåde. Men vi husker at det gikk sammen med omvendelse. Og her kan vi lese et vers som Paulus skriver i Romerne 6,1: «Hva skal vi da si? Skal vi forbli i synden for at nåden kan bli dess større?» Man kan stille seg selv dette spørsmålet. Jeg får mye nåde når jeg synder, så skal jeg synde mer for å få mer nåde? Men Paulus skriver: «Langt derifra! Vi som er døde fra synden, hvordan skulle vi ennå leve i den?» Her ser vi hva omvendelse betyr. Det er å få et nytt sinnelag. Et helt nytt sinnelag. Vi døde fra synden. Det betyr at synden er død for oss.

Langt derifra! Han sier det veldig ettertrykkelig. Langt derifra! Og det er sinnelaget som vi bør ha når vi har omvendt oss. Det er det nye sinnelaget. En 180-graders omvendelse, at vi går i en helt annen retning. Der vi levde etter våre lyster, etter synden som vi ble fristet til, der tjener vi nå Gud. Og det betyr at vi begynner å kjempe imot synden. Og det er det nye livet som vi kommer til etter tilgivelse. Det er hensikten.

Så nåden vi får åpner kjempemuligheter for oss. Det er nåden i Den nye pakt.

Kathryn:
At vi kan gjøre noe med synden som vi ser da.

Milenko:
Vi kan faktisk gjøre noe med det, hvor de i Den gamle pakt aldri kunne bli ferdig med det og gang på gang måtte bringe offer, har vi nå en mulighet til å bli ferdig med det.

Kathryn:
Så betyr det at når vi omvender oss, så tar vi en beslutning, og at vi bare slutter å synde fra den dagen av?

Milenko:
Det hadde jo vært ideelt, ikke sant? Men i praksis tror jeg at vi innser at det ikke fungerer slik. Saken er at omvendelsen er en holdningsendring; nå vil jeg ikke lenger tjene synden. Jeg vil tjene Gud, så det er det jeg begynner å arbeide for. Og da kan man si at jeg begynner å følge Jesus på en vei til fullkommenhet. Men det er akkurat som et lite barn som lærer å gå. Du vet, de begynner å gå, og så faller de, ganske ofte. Men å falle, det er ikke det samme som å leve i noe. Man kan for eksempel ikke si at man «gjør et fall», eller «begår et fall». Det skjer, men det var ikke meningen. Og det er det som er viktig å forstå, at hvis vi har begynt å gå, og så faller, så er det ikke slutten. Det er jo synd, og vi må omvende oss igjen, og vi må be om tilgivelse igjen. Men Jesus tilgir også det.

Men alt har å gjøre med holdningen min. Jeg reiser meg og fortsetter å gå. Det er veldig viktig å forstå. Men omvendelsen, det er fra å leve i synd, å leve etter mine lyster. Nå begynner jeg å gå. Jeg går i en annen retning.

Kathryn:
Er det da viktig hvis vi faller, som barnet som lærer å gå og vi faller, og reiser oss igjen, er det viktig å be om tilgivelse hver gang? Eller når vi har fått tilgivelse, betyr det at vi nå har fått tilgivelse for hver gang vi kommer til å falle?

Milenko:
Det betyr absolutt at vi må be om tilgivelse igjen, fordi vi faktisk har begått synd. Tilgivelse er fritt tilgjengelig, men jeg må allikevel vise den samme anger. Det er fortsatt et fall, det er et nederlag, kan man si, i denne situasjonen. Og jeg må virkelig vise min omvendelse, at det er ikke dette som jeg vil. Det fortsetter. Men jeg kan lære av det. Jeg kan lære å gjøre det bedre neste gang. Det er utviklingen til en kristen.

Kathryn:
Så vi kan ikke ha holdningen at det ikke er så farlig.

Milenko:
Nei, absolutt ikke. For da gjør vi egentlig det som de gjorde i Den gamle pakt, at vi gjentatte ganger må bringe offer fordi vi egentlig ikke akter å slutte med det. Da bruker vi Jesus som en av disse ofringer, som de gjorde i Den gamle pakt. Egentlig korsfester vi ham igjen. Igjen og igjen. Det er en skikkelig dårlig holdning. Det er ikke å vise kjærlighet til Jesus.

Kathryn:
OK, jeg skjønner hva du sier, men hvis jeg for eksempel kan unngå en vanskelig situasjon ved å lyve, eller det gjør livet litt lettere i situasjonen, og det egentlig ikke skader noen andre, så kan det virke som om det kanskje egentlig ikke er så alvorlig.

Milenko:
Jo, men tenk litt på det. Alt dreier seg om holdningen din og forholdet ditt til Gud. Hvis du virkelig elsker Gud og ikke vil gjøre noe imot ham – og å synde, i dette tilfelle å lyve, er å handle imot Guds vilje, så man egentlig gjør noe som Gud ikke vil. Det er en skikkelig dårlig holdning eller sinnelag, å tenke at jeg kan fortsette med det fordi Gud tilgir meg uansett. Det har ingen ting med kjærlighet å gjøre. Og det er derfor vi gjør det. Fordi vi elsker ham, fordi han elsket oss først. Grunnlaget for tilgivelse er også basert på det. Det er viktig at vi elsker Gud fordi vi vil det. Ikke fordi han tvinger oss. Ikke fordi vi får noen personlige fordeler av det, men fordi vi elsker Gud. Og det er ikke av selviske grunner. Vi kan ikke leve på en selvisk måte, fordi det er nettopp det synden er: Egoisme.

Kathryn:
Så hvis jeg skulle lyve litt for å beskytte meg selv viser det bare at jeg ikke har noe respekt for Gud.

Milenko:
Det vi må huske på er at synden, å leve etter mine lyster, er egoisme, det er selviskhet, og det finnes ikke kjærlighet i det. Og det jeg gjør har faktisk en innvirkning på andre mennesker. Alltid. Man kan tenke at det ikke er så farlig, det rammer ikke dem. Men det gjør det, fordi jeg er egoistisk. Og hvis Jesus elsket meg, hva skylder jeg da ikke de andre? Jeg må også elske dem. Det er en del av det hele. Det er at jeg er fylt med takknemlighet, kjærlighet til Gud, og det virker at jeg også har kjærlighet til mine medmennesker. Det er også en grunn til ikke å synde.

Kathryn:
Sier ikke Bibelen at vi må høste for hver synd som vi begår?

Milenko:
Det stemmer, det må vi, det er konsekvenser for synd. Alt vi gjør har konsekvenser, og tilgivelse fjerner ikke høsten. Hvis man sår etter sine lyster må man høste det. Man kan for eksempel få tanker, selv etter man har omvendt seg og fått tilgivelse, tanker fra det gamle livet kan dukke opp, og det kan være en byrde. Eller et forhold som har blitt skadet av din egoisme, som du nå må gjøre godt igjen. Og det kan ta tid.

Kathryn:
Så det er ikke slik at å høste er en slags fysisk straff som man kan forvente å få, eller at noe forferdelig skal skje?

Milenko:
Nei, det er ikke det. Det er ettervirkningene, konsekvensene av å leve etter ens lyster; å leve i synd. Det er det det dreier seg om. Og tilgivelse tar ikke bort konsekvensene, at man må høste.

Kathryn:
Så hadde jeg ikke syndet til å begynne med, hadde jeg ikke måtte håndtere disse virkninger av å ha gjort det.

Milenko:
Nei, det stemmer. Så etter vi har fått tilgivelse må vi fokusere på det, at vi fortsetter å leve slik at vi ikke må høste negative konsekvenser, men at vi høster det gode som vi gjør.

Men saken er at vi fortsatt må høste fra det gamle livet, og vi må nå bruke det som en anledning til å få mer frelse, og en mulighet til å vise at vi virkelig tjener Gud tross dette. Det er også å vise vår kjærlighet til ham.