Tilgivelse: Dobbel nåde, en ny skapning og evigheten (3/3)

De fleste er kjent med konseptet om tilgivelse. Jesus ga sitt liv for oss, slik at vi kunne motta tilgivelse for våre synder. Selvfølgelig er det da ikke fritt fram for å synde, men hvis Jesus døde både for de syndene som vi allerede har gjort og de som vi skal gjøre, hvorfor er det da så viktig å seire over synden?

I Del 3 av denne serien om tilgivelse snakker Activechristianitys redaktør Milenko om hvordan nåden er mer enn bare tilgivelse, forandringer som bør finne sted i våre liv som et resultat av tilgivelse, og de evige konsekvenser som dette har for vår ånd.

Se på Del 1 og Del 2 i serien for å få med deg hele samtalen om tilgivelse.
(Utskrift av lydfil for denne videoen nederst i artikkelen)

Videre lesing om tilgivelse:

Besøk vår emneside om tilgivelse og skyld.

Utskrift av lydfil

Kathryn:
I Del 2 av denne serien om tilgivelse snakket vi om betingelser, nåde, og grunnen til at vi bør seire over synden. I Del 3 snakker vi mer om hvordan vi seirer over synden, og hvorfor vi skal gjøre det selv om vi får tilgivelse.

Milenko:
Nåden består egentlig av to deler. Den første delen er den enorme gaven som vi har fått ved Jesu offer, at våre synder faktisk er tilgitt. De er utslettet, vi har rene ark, og Gud regner dem ikke mot oss.

Men Jesus gjorde mye mer enn bare å dø for at vi skulle få tilgivelse. Det han gjorde var å åpne en vei for oss, en vei som vi kan følge. Han seiret over synden, synden i sin egen natur, og han vil at vi, hans brødre, som han kaller oss, han vil at vi følger ham, slik at vi kan komme dit han er. Denne nåden til å seire over synden, faktisk å gjøre noe med det, det er hovedsaken i Jesu verk. Det var derfor han kom, slik at vi kan følge ham.

Kathryn:
Men det er egentlig et helt eget tema, ikke sant? Vi kunne snakke i timevis bare om den delen av nåden.

Milenko:
Absolutt. Det er et skikkelig stort tema.

Kathryn:
Å seire betyr at jeg må kjempe imot min egen vilje, å gi opp min egoisme, som du sier, og det forårsaker faktisk lidelse, ikke sant? Man må faktisk oppgi noe, og gi noe av seg selv. Det er ikke noe som kommer naturlig for mennesker, så det betyr at det blir en kamp. Så hvorfor skal jeg velge å gjøre det, når jeg vet at jeg på slutten av mitt liv bare kan be om tilgivelse, jeg får rene ark, og jeg kan gå rett inn i Paradis uansett?

Milenko:
Jo, Gud er villig til å tilgi alle som ber om det og som omvender seg. Så selv om du har levd et syndig liv hele livet, er Guds nåde og godhet og kjærlighet so rikelig at alt det kan utslettes og du kan gå inn i himmelen uten å ha noe mer å vise til.

Vi kan se det fra eksemplet da Jesus hang på korset på Golgata, og røveren ved siden av ham omvendte seg, og Jesus sa til ham: «I dag skal du være med meg i Paradis!» Jesus kunne tilgi ham på grunn av hans omvendelse. Og det var noe veldig stort. Men han gikk til himmelen uten noe mer enn det. Han ble gitt livet, men han tok ikke noe med seg.

Hvis man tenker på hva livet består av – det er en rekke anledninger; situasjoner som vi kommer inn i. Og hvis vi da velger å bruke de anledningene til å tjene Gud, å vise vår kjærlighet til ham ved å fornekte lystene som vi kjenner. Da gjør vi noe for ham. Ved å gjøre det, kan vi få del i Jesu dyder. Da får vi faktisk tak i noe. Vi får innhold i livet vårt.

Hver gang vi synder så mister vi en anledning. Hvis vi faller, så mister vi faktisk en anledning. Slik må vi se på det, og vi må se anledningene til å få del i noe, til å gjøre noe, til å virkelig tjene Gud, til å vise vår kjærlighet til ham. Alt er ved nåde, men vi må allikevel arbeide på det.

Kathryn:
Når jeg altså seirer over egoismen, kommer det da noe annet og tar dens plass?

Milenko:
Jo, hvis vi tenker på hva vi har fått tilgivelse for, egoismen, eller selviskheten, kan vi si, som fortsatt bor i vår natur, og da vi nå blir fristet til å gi etter for den, og vi i stedet følger Jesus, og fornekter den, da dør den faktisk. Og det som kommer i stedet er den nye skapningen som Gud plasserer der. Det er gavmildhet, for eksempel, eller kjærlighet til de andre. Det er Åndens frukt som vi kan lese om i Galaterbrevet. Det er det vi skal ta med oss inn i evigheten.

Kathryn:
Så da den ene går, den ene dør, så kommer den andre og erstatter den.

Milenko:
Ja, akkurat slik. Den andre erstatter den. Det er en ny skapning.

Kathryn:
Så får vi faktisk del i det mens vi er her på jorden?

Milenko:
Ja, det er det som er så utrolig, det er nettopp det vi gjør! Når vi kjemper imot synden, hvis vi seirer over den, etterlater det ikke bare et tomrom, men noe annet fødes i oss. Og det står om Gud, som er en trofast Skaper, som skaper noe nytt i oss; vi blir en ny skapning. Og den nye skapningen, det er de dydene som ikke var der fra før. Vi snakket om å lyve tidligere. Der hvor jeg hadde en tilbøyelighet til å lyve, blir jeg oppriktig og snakker sant. Der hvor jeg hadde en tilbøyelighet til å være bitter og kritisk, blir jeg kjærlig og mild. Det er Guds verk i oss.

Kathryn:
Så det er ikke moe magisk som skjer når man kommer til himmelen, at man plutselig får disse dyder?

Milenko:
Nei, innholdet er noe vi får del i her på jorden. Det er ved å være trofast, ved å være lydig, ved å elske Jesus, å vandre i hans fotspor. Og så ser man, det står om det i Korinterbrevet, at det blir forskjell i glansen mellom solen og stjernene og månen, og så videre, og på samme måte skiller vi oss fra hverandre i glans. Det har å gjøre med personlig trofasthet og hvor mye vi har gitt oss for dette livet.

Kathryn:
Så det er egentlig opp til oss, hvor mye herlighet vi får i himmelen.

Milenko:
Det er helt opp til oss – vi trenger jo Guds nåde til å gjøre det, det er vi helt avhengige av, men vi må ta skrittene til å være lydige av vår egen frie vilje. Jeg gjør det fordi jeg elsker Gud, og det er det som er så dyrebart for ham.