En kristen som er virkelig fri

Frihet i Kristus

«Får da Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.» Johannes 8,36.

Gjennom sin død på korset har Jesus satt oss fri fra syndens og dødens lov! (Romerne 8,2) Frihet i Kristus er en nåde som vi ikke kan fatte!

Det inkluderer frihet fra så mange ting som vi opplever her og nå i vårt daglige liv.

Frihet til ikke å begå synd

Å synde – å begå synd – er å gjøre det vi vet på forhånd er imot Guds ord og vilje. I Johannes 8,31-36 blir det helt klart at vi har full frihet til å velge ikke å gi etter når vi blir fristet til å synde:

«Jesus sa da til de judeerne som var kommet til tro på ham: Dersom dere blir i mitt ord, da er dere i sannhet mine disipler. Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere. De svarte ham: Vi er Abrahams ætt og har aldri vært treller under noen! Hvordan kan du da si: Dere skal bli fri?
Jesus svarte dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Hver den som gjør synd, er syndens trell. Men trellen blir ikke i huset til evig tid. Sønnen blir der til evig tid. Får da Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.»

Dette er sann frihet!

Frihet fra Satan

Vi har frihet fra å bli trakassert av Satan. Vi trenger ikke å lytte til hans løgner og anklager om alle slags ting. Vi er fri til å motstå ham og knuse ham under våre føtter. (Romerne 16,20) Når han prøver å få oss til å høre på ham, kan vi si, «Nei! Jeg er dyrt kjøpt; jeg tilhører Kristus, og jeg vil ikke ha noe med deg å gjøre!» Ære til Gud at vi har denne friheten i Kristus!

Frihet til å respektere hverandres samvittighet

Vi har frihet til å la andre være fri. Ingen krav til hvordan folk skal være eller hva de skal gjøre. Hver enkelt har friheten til å følge sin egen samvittighet og å være lydig mot Åndens ledelse i sitt eget liv. Jeg kan kanskje gjøre noe med en god samvittighet, som en annen ikke har frihet til i det hele tatt, og omvendt. Hvis vi krever at andre handler etter vår egen samvittighet, kan vi legge tunge byrder på dem. Alle har den ubestridte retten til å følge sin egen samvittighet, og vi må respektere det. Samvittigheten er heller ikke statisk – den forandres og «oppdateres» når Gud gir oss lys om forskjellige ting. Han viser sin sannhet til enhver i den grad at de er i stand til å motta den og bære den.

Frihet til å forandre seg

Vi trenger ikke å forbli den samme personen som vi var i utgangspunktet! Gud har gitt oss hver vår personlighet, med gaver og talenter. Men innenfor det han har gitt oss finner vi våre begrensninger – at det vi gjør ofte er forurenset av å søke ære, stolthet og andre synder. Men vi kan bli helt fri fra alt det! Vi gjør fremgang på livets vei, hvor vi finner disse tingene og har full frihet i Ånden til å seire over dem slik at våre gjerninger kan renses, slik at vi kan være en velsignelse, en hjelp og en glede og styrke for andre med de personligheter som Gud har gitt oss. Det er en herlig frihet – frihet fra syndens begrensninger!

Les også: Derfor er forvandling det herligste av Guds løfter

Frihet til å ta våre egne valg

Vi har vår frie vilje. Vi har full frihet til å ta våre egne valg. Men vi er fortsatt ansvarlige for utfallet av våre valg. Når vi velger etter vår egen frie vilje, gang på gang, har vi mulighet til å se hvor våre valg fører oss, og hvordan det utvikler seg. Vi får muligheten til å se hvor godt eller dårlige våre valg var. Slik lærer vi fra tidligere erfaringer og vi lærer å gjøre bedre og bedre valg etter hvert som tiden går. På denne måten opplærer Gud oss ​​og gjør oss til unike individer!

Dette er sann frihet!

Frihet for godhet

Frie til å gjøre så mye godt som vi vil! Synden er det som hindrer vår evne til å være gode og gjøre godt mot de andre. Når vi ikke er slaver av vår utålmodighet, temperament, misunnelse, osv., kan vi velsigne og være gode uten grenser.

Gud er utrolig god som har gitt oss så mye frihet i Kristus. Hvis vi bruker det riktig, kommer vi til fred, glede og rettferdighet i alt vi gjør.

«Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk.» Galaterne 5,1.