Er Jesus din første kjærlighet?

«Du har forlatt din første kjærlighet»

Gjennom apostelen Johannes skrev Jesus et brev til engelen i menigheten i Efesus. Han sa til ham:
«Jeg vet om dine gjerninger og ditt arbeid og din utholdenhet, og at du ikke kan tåle de onde. Du har prøvd dem som kaller seg selv apostler, og ikke er det, og du har funnet at de er løgnere. Du har tålmodighet, du har hatt mye å bære for mitt navns skyld, og du er ikke gått trett. Men jeg har imot deg at du har forlatt din første kjærlighet.» Åpenbaringen 2,2-4.

Altså, alle hans gode gjerninger var ikke nok, fordi han hadde forlatt sin første kjærlighet – den kjærligheten til Jesus som var født i hans hjerte da han først trodde.

Hva er «første kjærlighet»?

En første kjærlighet betyr en kjærlighet som kommer foran alle andre: Den største kjærligheten.

Større enn vår kjærlighet til:

• Oss selv
• Vår familie
• Våre venner

Selv når vi elsker og tjener og gir for andre, må vår kjærlighet til Jesus komme før noe av det, slik at vi kan elske dem med en guddommelig kjærlighet. Det er derfor Jesus sa:

«Om noen kommer til meg, og ikke hater sin far og mor og kone og sine barn og brødre og søstre, ja, også sitt eget liv, da kan han ikke være min disippel.» Lukas 14,26.

Å elske Jesus er å holde hans bud. (Johannes 14,15) Hvis våre egne ønsker, eller våre forhold til andre, eller noe som helst annet skulle friste oss til å bryte noen av hans bud, ville en første kjærlighet få oss til å sette ham før alt annet og velge å gjøre det gode. Derfor bruker Jesus et så sterkt ord som hat. Det er et hat mot alt som ville få oss til å synde mot ham.

Når vi har denne første kjærligheten, gjør vi alt for Jesu skyld. Vi gjør ikke det gode og velger rett bare på grunn av pliktfølelse, og heller ikke for å få ære selv. Vi gjør det bare av én grunn, og det er for Jesus.

Les også: Er Kristus virkelig Herre i ditt hjerte?

Første kjærlighet: Å gjøre ting av de riktige grunnene

Vi kan lett være ivrige til å gjøre gode gjerninger av feil grunn, spesielt når det gjelder den ytre tjenesten. Vi må dømme oss selv kontinuerlig og rense ut enhver lyst til egen ære, ethvert ønske om å ha et godt rykte blant mennesker. Da kan vi forbli i vår første kjærlighet til Jesus, og alt som vi gjør gjøres i kjærlighet. (1. Korinter 16,14)

Vi kan lett bli påvirket til å gjøre ting i henhold til hva våre venner og familie sier og tenker. Vi er opptatt av hva de kan tenke hvis vi gjør det ene eller det andre, eller hvis vi lar menneskelig fornuft og meninger overbevise oss bort fra å holde Kristi bud. Å være i den første kjærlighet betyr at vi veier våre handlinger på én vekt, og det er Guds ord.

Den første kjærligheten til Kristus driver oss til å søke å bli likedannet med hans bilde og å lære å handle og reagere slik som han hadde gjort det. (Romerne 8,29) Da blir Åndens frukt vår natur og vi lærer kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, ydmykhet og avholdenhet. (Galaterne 5,22-23) Da er våre handlinger en velsignelse og et eksempel, og vi kan vise mennesker guddommelig kjærlighet. Når Jesus er vårt første hensyn, kan forholdene blomstre fordi alt det vi gjør er ikke besmittet av synd og å søke sitt eget. Først og fremst vårt forhold til Faderen og Sønnen, og så også våre jordiske forhold.

Les også: Visste du at Jesu liv kan bli ditt liv?

Et brev fra Jesus

Hva ville Jesus si hvis han skrev et brev til deg? Kunne han rose din kjærlighet for ham, eller måtte du, som engelen i menigheten i Efesus, bli refset og formant: «Husk derfor hva du er falt fra. Omvend deg, og gjør de første gjerninger!» (Åpenbaringen 2,5) Å ha denne første kjærligheten og å være begeistret for å gjøre alt for hans skyld når vi først gir vårt hjerte til Jesus, er veldig bra. Men å forbli i den kjærligheten gjennom alle livsforholdene, gjennom hele livet, uten å bli sliten og uten å søke vårt eget, fører til evig liv.

«Men dere, kjære: Oppbygg dere på deres høyhellige tro, be i Den Hellige Ånd, og hold dere slik i Guds kjærlighet, mens dere venter på vår Herre Jesu Kristi miskunn til evig liv.» Judas 20-21.