Hva er samfunn?

«Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd.» 1. Johannes 1,7.

Mange, både ugudelige og religiøse, kan ha venner, en omgangskrets, slik de liker, men de har ikke samfunn. Samfunn vet de ikke hva er.

Samfunn er å ha samme mål

Hva er så det? Det er å elske hverandre og ha omsorg for hverandre, idet de har det samme mål. De er gjenfødt til et levende håp. (1. Peter 1,3-4) Slike er tatt ut iblant alle slags mennesker, til å bli ett legeme – Kristi legeme. (Kolosserne 3,11-15)

Vi ser hvor store motsetninger det kan være mellom disse utvalgte, og så skal Kristus være alt i alle. Derfor består ikke det samfunnet i at de liker hverandre etter kjødet, men de elsker hverandre etter ånden, i det samme kall. Og samfunnet består i at vi har omsorg for hverandre, og at vi frelses slik at Kristi fylde øker mer og mer.

Hvordan bevare samfunn

For å bli i denne kjærligheten må en ikke la seg forstyrre av den andres særegenheter, eller falle ut av kjærligheten fordi den andre synder. Nettopp da skal kjærligheten og omsorgen enn mere åpenbares. Og Paulus skriver: «Dere er Guds utvalgte, hellige og elskede! Ikle dere da inderlig barmhjertighet, godhet, ydmykhet, beskjedenhet og tålmodighet, så dere tåler hverandre og tilgir hverandre …» Kolosserne 3,12-13.

Ved den andres særegenheter finner man hos seg selv synden i kjødet – sin egen menneskelige natur som utålmodighet, selvgodhet eller hovmod for eksempel – og en trenger rensning i Jesu blod. Den som ikke elsker sannheten, slik at han kan erkjenne det som skal renses bort, han faller ut av samfunnet. Her må en overvåke seg selv og ikke dømme den andre. Ved at vi selv renses, slik at kjærligheten og omsorgen øker, kan vi bli de andre til frelse, så de heller ikke faller ut av samfunnet.

Les også: Døm deg selv

Vandre i lyset

«Jeg finner altså den lov for meg, jeg som vil gjøre det gode, at det onde ligger meg for hånden.» Romerne 7,21. Bevisstheten om det gjør at en ikke blir overmodig, men frykter. Paulus merket at han ble tatt til fange av den loven i lemmene, som stred mot loven i hans sinn. (Romerne 7,21-25, Romerne 8-1-2)

Alt dette kom Paulus til ved å vandre i lyset og bli drevet av den Hellige Ånd. Fordi at han ikke levde etter kjødet, så hadde han lys over det som kom ut fra naturen – legemets gjerninger, og kunne ved Ånden døde dem, og hadde rensning i Jesu blod.

«… og i gudsfrykten broderkjærlighet, og i broderkjærligheten kjærlighet til alle.» 2. Peter 1,7. Hensikten med omgang og vennskap med dem som er utenfor samfunnet, er å føre dem til Gud. «For også Kristus led én gang for synder, en rettferdig for urettferdige, for å føre oss fram til Gud, han som led døden i kjødet, men ble levendegjort i Ånden.» 1. Peter 3,18.

Her ser vi at alle Jesu lidelser var til hans egen utdannelse, for å føre oss frem til Gud. (Hebreerne 2,10-11) Slik blir det også med oss når vi vandrer i lyset. Da blir det lidelse i kjødet ved korset. Først for at vi selv skal bevares i samfunnet i lyset, og bli i stand til å hjelpe andre til å bli bevart i samfunnet. Og for å føre dem som er utenfor, inn i samfunnet, for å føre dem frem til Gud.

Slike mennesker blir aldri ensomme.