Ekte kristendom: Løsningen begynner hos meg selv

Jeg vokste opp i en strandby hvor befolkningen var overveiende hvite, og gikk på en skole med stort sett hvite barn. Imidlertid var mine tre nærmeste venner i tenårene svarte. Vi brydde oss aldri om hvilken farge vi hadde, men likte hverandres selskap. Jeg visste at det var vanskelig for dem, fordi de var en veldig liten minoritet, fordi barna kunne være kleine rundt dem på grunn av deres hudfarge, men de bare lot som ingenting. Vi slo det gjerne bort med en spøk, men det var tydeligvis ikke morsomt for dem. De satte pris på at jeg aldri prøvde å bli som dem, og vi brydde oss aldri om at vi hadde ulike hudfarger. Vi var venner fordi vi elsket å være sammen, og det ville ikke ha endret seg på grunn av farge eller rase.

Jeg vokste opp med å tro at alle mennesker er skapt likeverdige, og i håp om å være sammen med mennesker som delte denne troen, flyttet jeg til San Francisco, den «altomfattende» byen. Det tok ikke så lang tid å se at menneskeheten kom veldig til kort i å opprettholde dette prinsippet. Jeg fikk venner med folk fra mange forskjellige raser, kulturer og bakgrunner. Men jeg skjønte raskt at uansett hvor mye folk prøver å være gode mot hverandre, så fungerer det bare ikke. Folk håner hverandre, dømmer hverandre, baktaler hverandre og er trege til å lytte til en tro som er annerledes enn sin egen, eller til og med å akseptere en person som har et slikt perspektiv.

Endelig: Et svar

Etter to år i dette miljøet følte jeg meg håpløs. Jeg flyttet hjem til San Diego, der jeg begynte å søke Gud etter svar. Det var da han førte meg til en mann som reddet livet mitt. Han var en svart mann, ikke at det betydde noe, fordi det var hans budskap som reddet meg. Hans navn var Jether Vinson og han snakket tydelig om en løsning: At vi trenger å finne synden i vår egen natur og bli ferdig med den. At Jesus kom ikke bare for å tilgi oss, men for å frelse oss fra synden som binder oss. Jeg så raskt at dette var det eneste svaret på mine egne og alle menneskers problemer! Uansett hvor hardt jeg prøvde, hadde jeg også disse fordømmende tankene overfor mine medmennesker, og hvem kunne redde meg fra slike ødeleggende tanker?

Jether førte meg til en Jesus som jeg aldri hadde kjent, en som kunne ha medynk med min skrøpelighet, siden han ble fristet i alt i likhet med meg. (Hebreerne 4,15.) For 11 år siden ga jeg livet mitt til Jesus, som hadde seiret over synden i kjødet, og som nå hjelper meg til å gjøre det samme hver dag. Jeg er ikke i nærheten av å vær fullkommen i dette, men nå ser jeg en klar vei mot slik frihet.

Løsningen er å følge Jesu forbilde

«Jeg priser deg fordi jeg er virket på forferdelig underfullt vis. Underfulle er dine gjerninger, det vet min sjel så vel.» Salme 139,14. I dag, som før, er det mange som ikke kan se at dette verset gjelder hele menneskeheten. Hvis vi ikke kan se verdien av alle mennesker uavhengig av rase, politikk, samfunnsfaktorer, størrelse, vekt eller noe som helst annet, hvordan kan vi da bidra til å skape varig fred? Jesu hjerte var at vi skulle være gode mot alle mennesker. Han avskaffet all fiendskap i sitt kjød. (Efeserne 2,14-16.) Fiendskap er alt som skiller oss som mennesker. Det er alle de fordømmende, dømmende, arrogante, egoistiske tankene. Jesus gjorde alt dette til intet, og derfor var han i stand til å elske alle mennesker fullkomment, men likevel uten å godta deres ødeleggende måte å være på.

Vi ser et fullkomment bilde av dette da de skriftlærde og fariseerne ville steine kvinnen som ble grepet i ekteskapsbrudd, og Jesus svarer med: «Den av dere som er uten synd, han skal kaste den første steinen på henne!» Alle av dem måtte gå bort, og da sa Jesus til kvinnen: «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer!» I stedet for å fordømme henne, var han i stand til å hjelpe henne ved denne uttalelsen, «Gå bort, og synd ikke mer!» (Johannes 8,1-11.) Jesus er ikke en løgner, så vi må tro at dette er sant og mulig.

Begynn med roten til problemet

Er det ikke svaret på dagens problemer i verden? Er det ikke synden som er roten til problemet i alle livssituasjoner? I Jakob 4,1 står det: «Hvorfra kommer all ufreden, og hvorfra kommer all striden blant dere? Er det ikke fra lystene, som fører krig i lemmene deres?» Jeg tror at hvis vi er ærlige, kan vi se at hvis vi ønsker å bekjempe verdens problemer, må vi begynne med oss ​​selv. Hvor mye er jeg i stand til å være god, barmhjertig, kjærlig, fredsskapende osv. mot mine nærmeste? Eller enda mer, mot mine fiender? Kan jeg elske dem som hater meg?

Det er min egen vilje som gjør meg ulykkelig og skaper uro i meg og rundt meg, og det er her jeg trenger en frelser. Jesus har blitt en slik frelser for meg. Så jeg spør, hvordan kan noen hjelpe med å stoppe rasisme eller noen av verdens problemer uten først å bli frigjort fra synden selv? Ulike bevegelser har kommet og gått, og mens noen av dem har hatt en god effekt på menneskeheten, velger jeg personlig å stå for en bevegelse som alltid vil forbli. Da kan jeg bli et redskap for rettferdighet i Guds hender, og han kan bruke meg til det gode i denne verden. Så jeg står sammen med Jesus som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til et godt liv der de kan gjøre en ekte forskjell i verden rundt seg.