Anklager – Anklageren

Anklager – Anklageren

Viktig lesning: Hvordan beseire Satans løgner og anklager.

13 min. ·

«Hvem vil anklage Guds utvalgte? Gud er den som rettferdiggjør.» Romerne 8, 33.

Verden er full av anklager. Den ene nasjon anklager den andre. Det ene menneske det annet. I Guds menighet er også anklagene mangfoldige. Anklagene går ut over et menneskes ondskap, det går ut over dets tanker og handlinger. Det går ut over det reneste liv slik som Kristi liv var, så vel som den mest elendige synder.

Hvor kommer anklagene fra?

Anklagene har sitt opphav i anklageren. Og anklageren er Satan og hans engler. Kan man si at Kristus anklager, at Ånden anklager? Nei. De overbeviser et menneske om synd, om rettferdighet og dom. Denne overbevisning inneholder ikke en ubarmhjertig anklage, men bak overbevisningen finner vi en uendelig kjærlighet og barmhjertighet.

Ikke slik med anklagen: Den er hard, brutal, ond, men kledd i falsk rettferdighet. Anklagen mot mennesker har tilknytning til kjødet, men det er ikke kjødet. Det er en ånd, anklageånden.

Kjødet vil nyte og oppleve velvære. Det vil meske seg i lyster og begjæringer. Men legg merke til anklagen. Når du får noe imot noen, kommer straks anklageånden, og den holder lange prekener inni deg. Den setter din hukommelse i bevegelse og drar fram alt det onde som den kan få fatt i. Den legger alt sammen til en stor sum av anklager over den andres liv som det gjelder å gjøre så svart som mulig.

Blant de troende raser også denne anklageånd. Det grusomme er at den setter mennesket inn i en tilsynelatende berettiget rettferdighet. Den blottstiller kaldt den andres feil, svakhet, mangel på hellighet og mangel på forståelse.

Lytter man til anklageånden, hører vi at den er ikke ferdig på en dag og så holder opp. Den kommer igjen. Den ripper opp saken på ny, legger ny skyld på den andre, ny mistanke, den tar alt i den verste mening. Du får ikke fred for anklageånden. Dens mål er å sette seg fast i deg. Og en dag må du ha luft. Du går til andre brødre og anklager din bror. Du er blitt et redskap i anklageåndens hender. Du løfter din røst og du gjør din bror svart. Du selv synes du står i berettiget rettferdighet, en bitter vrede strømmer ut fra deg. Andre hører, for de kjenner ikke forskjell på røstene, og de blir smittet.

Anklageånden har arbeidet så lenge i deg, at den har satt seg fast som «en bitter rot». Og dens frukter er grusomme.

Du ergrer deg bare du tenker på denne person, og anklageren gjør at du tenker ofte, meget ofte på ham. Når ditt sinn er tomt, skyves disse tanker inn. Ikke bare ergrer du deg, du blir opphisset, du blir sladderaktig, du blir opphavet til en stor besmittelse hvor du kommer hen, for du tåler mistillit og får andre til å motta samme ånd. Du blir selv nedtrykt fordi ditt liv ikke er rent, og da vil anklageånden anklage også deg. Ber du, vil den anklage deg for ditt elendige liv og spotter dine bønner. Vil du vitne kaller den deg en hykler.

Anklageåndens mål er mangfoldig. Først ødelegge deg, så ødelegge en broder eller brødre det går ut over, så ødelegge dine omgivelser så de kan få samme ånd som deg, samme onde røtter, samme bitterhet, og så til sist ødelegge Guds sak. Hvor mange steder har ikke anklageånden fart inn i forsamlingene og reist den ene mot den andre, og de er sprengt fra hverandre i grusom forbitrelse, i det enhver synes å ha rett? For den som anklager må ha en grunn til anklage, derfor synes denne ånd å ha slik solid og rettferdig grunn å stå på.

Satan anklaget Gud og kastet tvil over hans ord overfor Eva. Satan anklaget Job for Gud, og kastet tvil over Jobs rettferdighet, at den var egoistisk. Mange anklager i dag Gud i verden, for han kan ikke være verken kjærlig eller rettferdig siden han kan tillate så mange ting å komme. Hvis han var kjærlighet som det står om ham, da ville han forebygge osv., lyder anklagen mot Gud.

I Åpenbaringen 12, 10-11 leser vi blant annet: «For våre brødres anklager er kastet ned, han som anklaget dem for vår Gud dag og natt.  De har seiret over ham i kraft av Lammets blod og det ordet de vitnet. Og de hadde ikke sitt liv kjært, like til døden.»

Satan anklager brødrene for Gud, og han anklager bror for den andre bror. Over alt er han på ferde for å få medhold i sine dommer. Og vi ser at hans vesen går igjen hos dem som er grepet av denne ånd. De er på ferde over alt med baktalelser, med mistanke og andre onde tanker for å få medhold i sine dommer. Og når de får mange med, blir de veldig styrket i denne ånd!

Les mer om å avsløre Satans anklager: Satans løgner (og bibelvers som motbeviser ham) 

En plageånd

Denne ånd er i sannhet en plageånd for dem som er grepet av den. Den holder uavlatelig sine gamle og nye krydrede prekener inne i hjertet. Ondt får man det med Gud og ondt får man det med mennesker. Den eneste man får trøst av er ny næring fra samme ånd og dem som er enig, og den trøst er utelukkende en kilde til mer ergrelse, mer pine og mer kval.

Det er mange Guds barn som lever under innflytelse av denne ånd med dens dype bitre røtter. Les om Esau i  Hebreerne 12, 15-17 Han søkte velsignelse, men ble avvist – for han fant ikke rom for omvendelse. Det var ikke rom i ham for omvendelse. I hans hjerte var en bitter rot, (v. 15) uten plass for velsignelser. Derfor ble han avvist. Hvor mange troende blir ikke vist bort fra velsignelsen av samme grunn, selv om de søker den med tårer som Esau.

Når vi erkjenner at anklagen kommer fra en ånd, da forstår vi også Jakob, når han sier: «Også tungen er en ild. Som en verden av urettferdighet står tungen blant våre lemmer. Den smitter hele legemet og setter livshjulet i brann, og selv blir den satt i brann av helvete Jakob 3, 6. Vi forstår hvor anklageånden kommer fra. Du som med bitterhet anklager din bror, din tunge settes i brann av helvete og dets ånder. Jakob sier videre: «Med den velsigner vi Herren og Faderen, og med den forbanner vi menneskene», (anklager og dømmer deres liv som noe ondt, som vi forbanner). «Mine brødre», sier Jakob, «det må ikke være slik!» Jacob 3, 9-10.

«Hvem vil anklage Guds utvalgte?» spør Paulus. «Gud er den som rettferdiggjør.» Romerne 8, 33. Ja, priset være Gud, som er en dommer som er høyere enn alle anklagedommere både i himmelen, på jorden og i helvete.

Om noen med anklageånden kommer over deg, frykt da ikke. Gud er den som rettferdiggjør. Du bør ikke avlegge regnskap for denne anklageånd. Den hånler av dine beviser. Den gjendriver deg med nye anklager. Anklageånden er hovmodig og stolt. Alt den trakter etter er at du skal skrifte for den og erkjenne at den har rett. Og da står jo den som «sannhetens ånd», da blir denne ånd æret.

Legg din sak fram for Gud. «Hvem er den som fordømmer? Kristus er den som er død [for mine synder], ja, mer enn det: som også er blitt reist opp [til min rettferdiggjørelse — for å hevde min rettferdighet ved hans død], som også er ved Guds høyre hånd, som også går i forbønn for oss.» Romerne 8, 33-34.

«Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel eller angst eller forfølgelse [...]?» roper Paulus.

Om anklageånden kan ha grunn, men man ved Guds Ånd er overbevist om noe galt, som dog er renset bort ved Jesu død og hevdet ved hans oppstandelse, ja enn mer går Kristus i forbønn for oss, da kan vi trygt avvise anklageånden enten den kommer direkte eller gjennom mennesker.

Motsetningen mellom anklageånden og Kristi Ånd

Anklageånden er bitter og dømmende uten frelse, Guds ånd er overbevisende, og dømmer hjertets tanker og råd til frelse. Guds Ånd er tilgivende, kjærligheten blir ikke bitter og gjemmer ikke på det onde, anklageånden gjemmer og samler på det onde. Kristi ånd er en forbønns ånd, anklageren bærer med rette sitt navn. Forbønnsånden går med brødrenes feil og mangler til Gud, anklageånden sprer dem ut for Gud og for alle vinder.

Ånden er vår talsmann, vår forsvarer (advokat) for Faderen, Satan vår anklager.

Frelse

Om noen har mottatt en bitter anklageånd, hvordan kan man bli kvitt denne plageånd?

Man må undersøke grunnen hvor den har sitt opphav, årsaken til at jeg mottok den. Så lenge denne ånd er til stede hos en sjel, får denne sjel ingen renselse. Man må helt fornekte denne ånd. Forbanne den bort fra sitt liv. Nekte å høre på dens anklager når den maler alle ting svart i svart, men må være villig å tilgi som Kristus har tilgitt. Være villig til å ikke lenger gjemme på det onde. Da kan alle de synder man har begått bli renset bort i Jesu blod.

Men det blir for deg en kamp for livet. Du må erkjenne at det virkelig er en anklageånd, og så gå til kamp mot den. Begynn å be til Gud mot denne ånd. Be, for det gjelder ditt liv. Du vet at den som ikke av hjertet tilgir sin bror heller ikke kan vente tilgivelse. Om du begynner å be mot denne ånd, vil den begynne å rase verre enn noen gang. Om mulig få noen som er ren for denne ånd til å støtte deg i bønn, og hold ut inntil seieren er vunnet.

Den som ferdes ofte blant mange troende bør være forsiktig og bedømme åndene om de er av Gud. For det er lett å bli enig med en som er besmittet av denne ånd. Om hans ord kan synes rette, er likevel hans ånd bitter. Troende som er under innflytelse av denne ånd, må man behandle i kjærlighet om enn deres anklage går ut over en selv. De er med all sin bitterhet å ynkes over, for de vet ikke selv at Satan bedrar dem. Man kan be dem løs ved å be imot den ånd som har grepet dem. Eller om man er sterk og selv ren nok, drive den ut. «Og disse tegnene skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder. [osv.]» Markus 16, 17.

Når du ber til Gud for disse sjeler vil kanskje Satan angripe deg med anklager: «Du må passe deg selv, du ber ikke godt nok, du blir aldri hørt osv. Det er for hardt, oppgi det likeså godt». Slik spotter Satans stemmer dine bønner. Gud gjør ikke dette.

Se hvilken verdi dine bønner har. Det kan du sette opp mot Satans spott. «En annen engel kom og sto ved alteret. Han hadde et røkelseskar av gull. Og det ble gitt ham en stor mengde røkelse for at han skulle legge den til de helliges bønner på gullalteret foran tronen. Og røken av røkelsen steg fra engelens hånd opp for Gud sammen med de helliges bønner.» Åpenbaringen 8, 3-4. Se, Gud setter slik verdi på dine bønner at de kommer fram på gullalteret foran hans trone.

La derfor ikke Satan fravriste oss noen av troens store verdier. La oss på alle felter stå ham imot og han skal fly. (Jakob 4, 7.)

Les mer om temaet:
Ingen tid til å høre på anklageren
30 bibelvers som djevelen vil at du ikke skal vite om

Artikklen ble først publisert med tittelen «Anklager» i bladet «Skjulte Skatter» i desember 2016.
© Copyright Stiftelsen Skjulte Skatters Forlag | ActiveChristianity

Dette innlegget er tilgjengelig på

Hvis ikke annet er angitt, er siterte bibelvers hentet fra «Bibelen – Den Hellige Skrift i revidert utgave, 2007» (NB 88/07), utgitt av Norsk Bibel.