Påskens kraftige budskap: Overvinne all synd

I påsketiden feirer mange kristne at Jesus døde for dem, slik at syndene deres blir tilgitt, men relativt få priser ham for å være den seierherre som han var: Gjennom døden som han døde for synden en gang for alle, kan han også fullkomment frelse dem som kommer til Gud ved ham, da han alltid lever for å gå i forbønn for dem. (Romerne 6,10; Hebreerne 7,25-27.)

Påskens virkelige betydning: Ved Jesus har vi nå en mulighet!

Jesus kom for å gjøre ende på djevelens gjerninger. (1. Johannes 3,8.) Det var en stadig kamp hele livet gjennom – han ble prøvd i alt i likhet med oss, men hver gang beseiret han Satan med Guds ord som han var innstilt på å adlyde. Han fornedret seg for Gud og var lydig til døden, til og med korsets død. (Filipperne 2,8.) Da han ropte: «Det er fullbrakt!» på korset på Golgata ble slangens hode endelig knust under et Menneskes føtter. «For likesom de mange ble stilt fram som syndere ved det ene menneskets ulydighet, så skal også de mange stilles fram som rettferdige ved den enes lydighet.» Romerne 5,19. Nå kan vi være hans sanne disipler, hans brødre som han ikke skammer seg over, fordi vi også vil følge ham på denne seiersveien som han banet for oss gjennom kjødet – korsets vei – hvor all synd går inn i døden ved lidelse i kjødet, akkurat som det skjedde i Jesus. (1. Peter 4,1-2.)

«For Kristi kjærlighet tvinger oss, idet dette er avgjort: Én er død for alle, og derved har de alle dødd. Og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde og ble reist opp for dem.» 2. Korinter 5,14-15.

Det beste vi kan gjøre er å elske ham igjen, og hvis vi elsker ham, vil vi holde hans bud og følge Guds vilje: det gode, det som han har behag i, det fullkomne. (Romerne 12,1-2.) Alt annet enn dette er synd. Roten til all synd er vår egen vilje når den kommer i konflikt med Guds vilje. Slik kom synden inn i verden, først gjennom den salvede kjeruben som ønsket å være noe annet enn det Gud ville, og deretter gjennom den første mannen og hans kone, som ble lokket til å være ulydige mot Guds eneste bud, som hadde fatale konsekvenser.

Les også: Hva betyr det å få seier over synd?

Jesus: Påskelammet, og nattverdens virkelige betydning

Påsken var den kristne feiringen som fulgte den jødiske påsken. Jødene holdt påske og de usyrede brøds høytid til minne om at Gud førte dem ut av trelldom i Egypt; de skulle holde de usyrede brøds høytid slekt etter slekt. De skulle lære barna sine og si: «Det er påskeoffer til Herren, som gikk forbi Israels barns hus i Egypt og sparte våre hus da han slo egypterne.» 2. Mosebok 12,27. Påskelammet som ble ofret, blodet som ble stryket på den øverste dørbjelken og på begge dørstolpene, og kjøttet som ble spist, var profetisk om hva Jesus gjorde da han døde for oss for at vi kunne bli frelst fra døden – døden som kom ved syndepandemien som har gått ut over hele jorden.

Nå har vi muligheten til å ete hans kjøtt og drikke hans blod. Som han sa: «Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, har evig liv. Og jeg skal reise ham opp på den siste dag. For mitt kjød er i sannhet mat, og mitt blod er i sannhet drikke. Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, han blir i meg og jeg i ham.» Johannes 6,54-56. Dette var et mysterium for jødene den gangen, og for mange mennesker i dag. Men Guds ord ble Jesu kjød: Han adlød hvert ord som kom fra Faderen, så han var Guds levende ord, og hans ord var ånd og liv. (Johannes 1,1-5.14.)

Når vi bryter brødet, minner vi hans legeme som ble gitt for oss, og vi skal takke og fremstille våre legemer for å gjøre Guds vilje. (Romerne 12,1.) Begeret er den nye pakt i hans blod, som ble utøst for oss, og når vi drikker av begeret, symboliserer det at vi også er villige til å lide og gi opp vår egen vilje for hans skyld. (Lukas 22,17-20; Romerne 12,1; Salme 116: 12-15.)

Les også: Hva er brødsbrytelse, eller nattverd?

Rens ut surdeigen!

«I sju dager skal dere ete usyret brød. Straks på den første dagen skal dere ha all surdeig bort fra huset deres. Hver den som eter syret brød fra den første til den sjuende dagen, han skal utryddes av Israel.» 2. Mosebok 12,15.

Så alvorlig mente Gud at jødene skulle holde påsken i Den gamle pakt: Å bevisst spise syret brød i løpet av de syv dagene betydde å man skulle bli avskåret fra Israel. Hvor mye mer skal vi holde oss fra å begå forsettlig synd i Den nye pakt! Surdeig, eller gjær – en sopp som forårsaker gjæring i både mel og druesaft – er et symbol på synd. Den er overalt og vil angripe hvor som helst den kan få næring. På påskeaftenen måtte jødene forlate Egypt i all hast, og de skulle ikke ta surdeig med seg.

«et dere ikke at en liten surdeig syrer hele deigen? Rens derfor ut den gamle surdeigen, så dere kan være ny deig, siden dere jo er usyret. For vårt påskelam er slaktet, Kristus. Så la oss holde høytid, ikke med gammel surdeig, ikke med ondskapens og lastens surdeig, men med renhets og sannhets usyrede brød!»  1. Korinter 5,6-8.

La oss derfor også holde den nye pakt som Jesus har forseglet med sitt eget blod, og sørge for at vi renser ut all surdeig av synd av noe slag fra kroppen vår, avlegge all synd som er bevisst for oss, og lar Den Hellige Ånd vise oss enhver synd som ikke var bevisst for oss. Må Gud fylle oss med iver og nidkjærhet for å vise at vi er rene i den saken, når vi først har fått lys. (2. Korinter 7,11.) Det betyr at vi gjør som Peter skriver i 1. Peter 1,22-23: «Rens da deres sjeler i lydighet mot sannheten til oppriktig broderkjærlighet. Elsk hverandre inderlig av hjertet! For dere er gjenfødt, ikke av forgjengelig, men av uforgjengelig sæd, ved Guds ord, som lever og blir.»

La oss være de som for alvor holder Guds ord, av kjærlighet til Faderen og Sønnen. Da har vi evig liv og samfunn med dem, og med alle dem som vandrer i lyset. Da feirer vi påskens virkelige betydning hver dag, hele året.